The Greatest Briton...

Churchill! Han er overalt han! I helga var vi på omvisning på Det Kongelig Slott her i Oslo og sannelig hadde ikke Churchill bodd på suiten der da han besøkte Norge i 1947. Samme dag kunne jeg lese på en nettavis som jeg ikke finner igjen at hvis Churchill hadde levd i dag måtte han byttet ut sigaren og drammene med noe langt sunnere. Det tror jeg ikke Churchill hadde vært enig i. Churchill gjorde aldri hva andre folk sa. Den eneste personen han tillot seg å smiske med var den amerikanske presidenten Roosevelt.

Nevertheless one can reflect upon Winston Churchills unparalleled life with admiration and awe, and conclude that had he failed in 1940, and not held Britain together until the entry of the United States guaranteed the war would not be lost, the world would be a very different place.

Sitatet ovenfor er hentet fra store biografien om Winston Churchill og hans liv som krigsherre. Amerikanske (kom kanskje frem i sitatet ovenfor) Carlos D'Este har skrevet en velskrevet biografien om mannen som i 2002 som ble valgt av BBC-seere som the greatest Briton. Bedre likt av ettertiden en samtiden var godeste Churchill. Det skjønner jeg egentlig godt.

Men det er egentlig å starte i feil ende. Winston Leonard Spencer Churchill ble født i 1874. Adelig far, amerikansk mor. Fra barnsbein av var han interessert i krig. Barnerommet var en slagmark med lekesoldater. Han lekte krig med broren og søskenbarn. Han vant alltid.

Ung og nyutdannet fra Sandhurst sprang han etter kriger, først i India, senere i Afrika. I England ble han først kjent for sine fargerike krigsreportasjer. Under Boer-krigen ble han tatt til fange og klarte å flykte.

Politiker. I mange år før 1. verdenskrig stemte Churchill mot opprustning av marinen i England, akkurat slik som hans far gjorde før han døde på slutten av 1800-tallet. Ironisk nok ble Churchill marineminister under den første verdenskrig.

Politisk eksil. 30-årene og the wilderness years som de ofte bli kalt. Han skrev (senere fikk han Nobels litteraturpris) bøker, var uenig med sine partifeller og bekymret seg for Hitler.

2.verdenskrig. Han samler England og kjemper mot Hitler. Han gjør feil. Han gjør mye. Og han gjør mye riktig. Han har på et tidspunkt planer om å invadere Norge, men kommer aldri lengre enn å minelegge deler av kysten før Hitler banker på døren.

Etter krigen taper han valget og trekker seg tilbake. Blir statsminister igjen på 50-tallet før han dør i 1965. Over nitti år.

For en mann. For et liv.

Winston var ingen hyggelig gutt (eller mann). Han kunne være slem mot medelever. Som voksen hadde han en "enten er du med meg holdning, eller så ødelegger jeg for deg" holdning.

Han var kravstor. Veldig kravstor. Utrolig kravstor. Men også mot seg selv.

Han forlangte detaljerte briefinger. Han forventet at alle skulle innrette seg etter han. Han sov lite og nektet å sove på sikre plasser da England ble bombet. Ikke engang hans kone hadde noe hun skulle sagt. Stakkars Clementine tenkte jeg stadig under lesingen.

Han ville se. Han gjemte seg ikke for krigen. Han ville se. Han ville se hva krigen gjorde med menneskene. Han gikk rundt i St. James park på nattet under bombingene. Han utsatte sine nærmeste medarbeidere for stor fare. Selv hadde han ni liv, om ikke flere.

I motsetning til Hitler og Stalin så han mennesker.

To be in Churchill's shoes was to face a daily litany of mostly disturbing news of defeat - of the deaths, often in gruesome circumstances, of men and women, civilians and military, who laid down their lives in defense of Britain. For men like Hitler and Stalin, who cared nothing about human life, such losses were almost abstract and carried no burden of conscience. And while Churchill fully understood that loss of life was part and parcel of being both prime minister and defense minister, the responsibility came at a high price in the toll it took upon him both physically and mentally.

Warlord er boka for de som er interessert i en detaljert, men balansert beskrivelse av Winston Churchill. Dessverre stopper den i 1945, litt underlig det, at forfatteren ikke kostet på et par kapitler om livet etter krigen også. Samtidig - dette er en biografi om krigsherren Churchill.

Uansett.

Det er så mye mer jeg kunne ha sagt. Mye mer.