Bjørn Belto dukket opp igjen i Paktens voktere i 2007. Gjensynsglede? Boken var god, men det var noe med hva forfatteren har gjort med hovedpersonen Bjørn. Eller redusert han til å bli. Som leser trenger jeg ikke alle detaljer. Jeg klarer å tenke selv. Det virker Egeland som i sin jakt på en anti-helt virkelig har behov for å kline ut med alle detaljer. I Lucifers evangelium er Bjørn tilbake. Som leser møtte jeg denne gang opp med nøktern forhåpninger.
Et veldig gammelt manuscript blir funnet og Bjørn Beltø blir oppringt. Snart er han på jakt etter eller på flukt fra de som kan gi han svarene manuskriptet som går under navnet Lucifers evangelium.
Lucifers evangelium er en god roman. Nei, det blir feil. Det er en veldig spennende roman. Det er få dødpunkter og det er en roman det er vanskelig å legge fra seg. Selv på 1.juledag hvor det er bugnende matfat overalt.
Og Bjørn? Jo han er tilbake. Litt mindre tydelig enn i Paktens voktere, men fortsatt er det veldig mye Dessverre og Synd for meg etter hvert som han bekjenner seg.
Jeg har ikke lest en eneste av Egelands bøker. På tide, kanskje?
SvarSlettEr Sirkelens ende også Egeland?
SvarSlettKnirk: Sirkelens ende er også Egeland, ja.
SvarSlettAnita: Ja, liker du sjangeren så er det på tide:-)
Jeg lånte denne boka på biblioteket, men det var mannen min som først kastet seg over den. Nå er lånetiden utgått, men jeg tror jeg må låne den en gang til og lese den selv. Har ikke lest noe av Egeland tidligere.
SvarSlettEr så enig med deg. Jeg slukte Lucifers testamente i løpet av et par ettermiddager. :)
SvarSlett