Pär Lagerkvist: Aftonland

Jag lyssnar til vinden som sopar igjen mine spår.
Vinden som ingeting minns

och som inte alls förstår eller bryr seg om vad den gör,

men som är så vackar att lyssna till.

Den mjuka vinden,

mjuk som glömskan.

När de nye morgonen gryr

skall jag vandra vidare.

I den vindstilla gryningen skall jag börja vandringen på nytt

med det allra första steget 

i den underbart orörda sanden.

Takk for at det finnes tilfeldigheter. Det var en tilfeldighet at denne lille pocketutgaven med dikt av Pär Lagerkvist ble med meg hjem fra en bokbutikk i Sverige (en tilfeldighet nok godt hjulpet av svenske priser som gjør at man kjøper noen bøker ekstra...). Og det var en tilfeldighet at jeg her om dagen plukket ut denne diktsamlingen da jeg satt i gyngestolen foran bokhylla og vugget den lille. 

Pär Lagerkvist var en kjent svensk forfatter. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1951. For meg et ikke ukjent navn, men navn jeg ikke før har festet "noe innhold til".

Lagerkvist skrev både romaner og dikt. Diktsamlingen Aftonland var den siste som kom ut, i 1953. 

I Aftonland skaper Lagerkvist stemning. Han maler en stemning, en atmosfære som gjør at man blir slukt inn i de situasjoner, metaforer som han beskriver. Det er nesten så man føler og kjenner smaken av diktene...

Anbefales!