tirsdag 20. desember 2011

Snart er det oss


11 noveller med utgangspunkt i hverdagslivet til forskjellige karakterer, Snart er det oss handler kanskje først og fremst om de som ikke er tilstede.

Hverdagsobservasjoner, å være den som sitter igjen og gå-litt-rundt-grøten er stikkord jeg sitter igjen etter lesingen av novellesamlingen.

Det er hverdagslivet til karakterene i novellene vi får innblikk i. Hverdager, hvor personene lever videre med de utfordringene de har fått. De høres hardt ut og det er ikke nødvendigvis enkle utfordringene karakterene må møte. Forfatteren klarer likevel, dempet og nøkternt å skildre livene deres. Hverdagsobervasjonene er skarpe, jeg husker en setning om en far som ikke kunne bestemme over bestemoren så da bestemte han over datteren i stedet.

Jeg oppfatter at mange av novellene handler om å sitte igjen. Hvordan tankene ofte kretser rundt de som ikke er tilstede. Hvorfor de ikke er tilstede kan det være mange grunner til. Jeg er ikke sikker på om det egentlig er så viktig heller.

Novellesamlingen er godt skrevet, men den kryper ikke under huden min. Jeg irriterte meg en anelse i de novellene hvor man kretser rundt personer som ikke er tilstede og man ikke helt vet hvor man skal plassere personene. Går rundt grøten. For meg ødelegger det litt, men det bør ikke stoppe noen fra å lese boken.

Forfatteren bak novellesamlingen Ida Zachariassen Sagberg debuterte med denne boka i år. Hun skriver også på bloggen Ziarah sier.

Og boka? Lånt på biblioteket. Og damer og herrer, dette er min tolvte debutant i år, og jeg kan si at jeg klarte Bokelskerinnens utfordring Les en debutant 2011. Hurra for meg som har fått så mange fine leseopplevelser i år. I tillegg så har jeg lest novelle 40-51 i Bai sin novellutfordring.

2 kommentarer:

  1. Stod og så på denne på bibl. tidligere i uka, men valgte Gygrid, nordisk vinnneren, istedet. Man kan jo ikke gå hjem med 2 novellesamlinger.
    Hadde det ikke vært for at jeg sverget i et eller annet innlegg, tidligere iår, at jeg SKULLE lese Gygrid, hadde jeg valgt Ida.
    Den var så liten og nett.

    Nå er jeg egentlig litt glad.
    Den virker kanskje litt påtatt sår?
    Jeg liker heller ikke tanken på å være den som sitter igjen. Satser på at det er mer glede mellom trærne. (men siden den vant over alle de andre nordisknominerte blir det nok psykiske lidelser og svartsinn der også.
    God Jul.

    SvarSlett
  2. Gyrdir høres ut som et bra valg. Jeg skal også lese den, men kanskje du kan kvalitetssikre den for meg først? :-)

    2 novellesamlinger hjemme samtidig høres nesten litt heftig ut, skjønner at det kunne ha gått dårlig.

    Påtatt sår er kanskje ikke en dum beskrivelse, sårt er det. Lurer på hvorfor alle noveller skal være dystre, sånn helt generelt? La oss putte all verdens tristheter inn på 20 sider. Nok en gang, humor er undervurdert i norske litteratur...

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.