Picnic at Hanging Rock av Joan Lindsey

Valentinsdagen 1900. 19 jenter og to lærerinner drar på piknik til det vulkanske fjellet Hanging Rock. Fire av jentene, som går på pensjonatskolen Appleyard College for kondisjonerte unge piker, legger ut på en liten tur. To av de kommer aldri tilbake, i tillegg blir en av lærerinne sist sett springende vekk fra pikniken uten skjørt. De som kommer tilbake kan ikke gi noen forklaring på hva som har skjedd.

Det var Brit Bildøen i Litterær salong som introduserte meg for Joan Lindsey og hennes roman Picnic at Hanging Rock. Romanen kom ut første gang i 1967 og har blitt en suksess i Australia. I følge Bildøen har det omtrent vært en nasjonalsport å fundere på hva som skjedde med jentene på dette fjellet. Det har også blitt utgitt en bok hvor man har samlet forskjellige teorier om hva som skjedde - The Murders at Hanging Rock. 

Romanen gir seg ut for å være basert på virkelige hendelser. I begynnelsen av boken kommer en liste med personer som opptrer i boken, og til slutt står setningen... And many others who do not appear in this book... Litt lenger ned på siden står det videre ... Whetever Picnic at Hanging Rock is fact or fiction, my readers must decided for themselves. As the fateful picnic took place in the year nineteen hundreed, and all the charachters who appear in this book are lond since dead, it hardly seems important...Ingen kan egentlig finne noe spor på at en slik forsvinning faktisk har skjedd. 

Genialt. Lindsey har med andre ord klart å skape en mystikk rundt boken. Jeg merket at hele veien var nysgjerrig på hva som egentlig skjedde med jentene, var det noen hint i boken som kunne gi meg noe mer å gå på? Boken er spennende. Litt grøsseraktig. Og litt ekkel. 

Det er ikke bare mystikken rundt boken som gjør den verd å lese. Hun skrev godt også. Romanen starter på selve piknikdagen og vi følger en del av de involverte i tiden etter hendelsen. Noe av det er bare oppsummert i utvalgte personers avhør, i tillegg til noen brev før det hele blir kort oppsummert i en avisartikkel fra 1913.

Boken er full av gode karakterbeskrivelser. Disse unge jentene som forsvinner, hvor forskjellige de er. Rektoren på skolen, mrs Appleyard, de to unge mannlige heltene... Spesielt bra er beskrivelsen av en lunsj hvor ingen har egentlig noe å si til hverandre... Lindsey gir et godt bilde på hvor forskjellig vi mennesker reagerer når en tragedie inntreffer. 

Picnic at Hanging Rock har også blitt filmatisert. Ved et googlesøk ser jeg at den har fått gode anmeldelser, men jeg tror den blir litt for grøssende for meg...

Romanen derimot, den anbefaler jeg! 

PS! Lindsey skrev faktisk et siste kapittel hvor hun beskriver hva som har skjedd med jentene. Tro meg, godt er det at hennes redaktør fjernet det. Forklaringen er ikke på nivå med resten av romanen og bør bare leses av spesielt interesserte - etter at man har lest selve romanen.