Two Lives av Janet Malcolm

Two Lives forteller historien om Gertrude Stein og Alice B. Toklas. Janet Malcolm har laget en blanding av literary biography, criticism, and investigating journalism (hentet fra omtalen på baksiden). Og det på knapt 220 sider!

Dette er med andre ord ingen tradisjonell biografi. I stedet tar Malcolm utgangspunkt i sitt eget forhold til Alice B. og Gertrude, samtidig som hun stiller spørsmålet som går igjen som en rød tråd gjennom hele boken. Hvordan klarte to jødiske, lesbiske kvinner å overleve et okkupert Frankrike?

Jeg har aldri lest noe av Stein, ei heller Toklas sin kokebok. Gertrude møtte jeg første gang i Hemingway sin roman A Moveable Feast. Da jeg startet å lese denne boken var jeg i grunnen litt redd for at min manglende kunnskaper om Stein og Toklas ville gjøre det vanskelig å få noe ut av Two Lives.

Der tok jeg feil. Boken er som jeg tidligere nevnte ikke bare liten, den har også en relativt liten tekstkolonne på hver side. Men aldri har jeg lest en bok hvor hver setning, nesten hvert ord, tilfører meg noe nytt. Vanligvis når jeg leser biografier er jeg ikke så opptatt av språket, men her er det en bonus. Ja, mer som en gave fra forfatteren til oss lesere. På en særdeles fiffig måte forteller Malcolm anekdoter om paret, et kjent eksempel på en slik historie hvordan Toklas gjorde alt det praktiske, og Stein bare kunne ta av og på seg hatten sin. Hun beskriver de litterære verkene uten at det blir kjedelig. Malcolm viser hvor enkelt det er å misforstå kilder og historier, hvordan hun selv misforstår et brev hun får. Malcolm har en enorm oversikt over fagfeltet og gir i tillegg av seg selv i boken. Hun referer til flere samtaler med andre som har skrevet om Stein og Toklas, og hentyder også hvordan visse akademikere må ta på seg skylden for at Stein ikke blir lest mer.

Her er det akademia, sladder og undersøkelser om hverandre.

Dette er en av de bøkene jeg aldri ville ta slutt.

Jeg tror jeg skal slutte her før det vipper over til det panegyriske. Uansett hva jeg skriver, så er det ikke beskrivende nok for en slik bok. Dette er noe av det beste jeg har lest i 2009. Ja, kanskje til nå i mitt 29-årige liv.