Et julekvad av Charles Dickens

Ebenezer Scrooge, eller Ebenezer Knug som han kalles på norsk, er en gjerrig man. Og julen, den er bare humbug. Pøh, humbug! En julenatt får han besøk. Besøk av tre gjenferd. Det første gjenferdet representerer julene i fortiden, det andre dagens jul og det siste er fremtidens jul. De viser han glede, varme og kjærlighet, men også hvordan menneskelig kulde, gjerrighet og evne til å stenge andre ute kan være med på å ødelegge livet hans.

Charles Dickens kom med  romanen om den dystre Ebenezer i 1843. A Christmas Carol er en velkjent historie, dramatisert, filmatisert, vridd og vrengt skulle jeg til å si, utallige ganger. 

Jeg fant en praktutgave utgitt av Gyldendal på loppis tidligere i høst. Den er oversatt av Torstein Bugge Høverstad og har illustrasjoner av italienske Roberto Innocenti. Høverstad, mest kjent for oversettelsene av vår kjære Harry Potter, har også i oversettelsen av denne klassikeren valgt å oversette navnene slik at de gir mening på norsk. 

Et julekvad var forbausende tung å lese. Min utgave er på knappe 150 sider, inkludert bilder og relativt lite skrift på hver side. Språket er tungt, spesielt i begynnelsen (eller at jeg bare har vendt meg til det). Men det er også godt, når Dickens beskriver Ebenezer så begynner jeg kikke rundt meg for å finne ut hvor kulden kommer fra. For å så oppdage at det er Dickens sine beskrivelser som gjør at jeg føler meg kald. 

Ytre hete eller kulde hadde liten virkning på Knug. Ingen varme kunne varm han, intet vintervær kjølne ham. Ingen hutrende vind var bitrere enn han, ingen drivende sne mer innett i sitt forsett, intet hamrende regn mindre mottakelig for bønner.

Vi kjenner slutten. Det er fint å lese slutten, det er juleånd over den. Og man blir varm igjen.
----
Og boka? Loppisfunn!
----