But one had to be careful, Mma Ramotswe reminded herself: one should not ask for too many things in this life, especially when one already had so much.The Miracle at Speedy Motors er bok nummer ni i serien om den botswanske detektiven Precious Ramotswe. Serien er som de fleste kjenner til skrevet av den skotske legen Alexander McCall Smith, som har funnet en eller annen formel for å skrive lettleste, men gode serier.
Serien om Precious Ramotswe er en fornøyelig serie. Hun er en klok dame som innser sine feil, men jeg føler at hun blir en slags mor Afrika for alle oss som egentlig aldri leser noe om Afrika, men som bruker serien som et alibi. Eller kanskje det er bare meg.
For.
Selv om jeg nå har lest ni bøker så blir jeg aldri riktig klok på serien. Er det en slags feministisk litteratur skrevet av en hvit mannlig lege? Er bøkene skrevet for å gi oss et annet syn på Afrika eller er det egentlig ikke Afrika han skriver om? Er han ironisk? Det sistnevnte har egentlig vært min hovedtanke siden jeg startet å lese denne serien for en del år siden, men kanskje er det bare en generasjonsfeil - at alt skal være ironisk?
Mma Ramotswe er en moderat kvinne, hun tror ikke på mirakler og hun tror ikke på grådighet. Hun er opptatt av sin far som var en god mann som gjorde det bra som bonde. Er det vår tids materielle grådighet Alexander McCall Smith gjør narr av?
Eller kan det bare være at McCall Smith skrev denne serien som en hyllest til et kontinent som han har bodd mye i og som han liker godt?
Jeg vet ikke. Det jeg derimot vet er at The Miracle at Speedy Motors var en høydare i serien. Boken er full av funderinger, gode tebeskrivelser og uante tvister. Og lite action - som vanlig. Jeg venter spent på neste bok!
Ironisk...tja..jeg tenker at hun er en slags karikatur. Ikke nedsettende sådan, men gjort i kjærlighet, som en kjærlighetserklæring?
SvarSlettHm, det var ganske godt beskrevet. Ja, jeg må innrømme at jeg har tro på det du skriver om kjærlighet, kjærlighetserklæring, ja....
SvarSlett