torsdag 16. juni 2011

Lydbok: Fem små griser av Agatha Christie

This little piggy went to market
This little piggy stayed at home
This little piggy had roast beef
This little piggy had none
And this little piggy went "Wee! Wee! Wee!" all the way home


Maleren Amyas Crale blir drept, hans kone blir dømt for mordet. Mange år senere får deres datter et brev fra sin mor, hun skriver at hun er uskyldig. Carla, datteren, oppsøker Poirot for å få hjelp til å renvaske moren. En uvanlig beskjeden Poirot ("jeg er en slags... detektiv...") tar saken. Tilstede på Crale sitt landsted på morddagen var fem personer, ser man bort fra moren. Hvem drepte Amyas?

Poirot briljerer mer enn Agatha Christie i romanen Fem små griser. Å løse en 16 år gammel mordsak krever en skarpsindig Poirot. Det første han gjør er oppsøke de involverte, før han får de fem til å skrive en beretning om hva som skjedde. Tilslutt samler han personene til et oppgjør i god, gammeldags Poirot-stil og løser saken.

Ideen om å la Poirot vise sin genialitet ved å løse en mordsak bare ved å bruke beretningen til de tilstede værende er god, dessverre er ikke utførelsen på høyde med Poirot sine små grå. Det blir det mye prat i begynnelsen, pjatt med gamle herremenn som selv vet best. Først når alle er ferdig med sine beretninger og Poirot stiller spørsmål kjenner jeg at den sedvanlige nysgjerrigheten rundt mordmysterier fester seg.

Agatha Christie tar nok en gang utgangspunkt i et barnevers når hun skriver en krim. Jeg merker at jeg stadig blir nysgjerrig på disse versene. Man har kanskje inntrykk av at Christie sine romaner er en enkle, men det er alltid mer mellom permene enn det man ser ved første øyenkast. Som jeg har sagt ved en tidligere anledning  - humoren og Christie sin sarkasme kommer godt frem i lydbøkene. 

Fem små griser er den første romanen jeg har hørt med Per Frisch som oppleser. Det gikk bra, bortsett fra da han skulle være Poirot. For meg hørtes det ut som Poirot hadde samisk aksent i stedet for belgisk, og det hele ble bare rart. Heldigvis for oss var ikke Poirot så taletrengt i denne omgang.

----
Og (lyd)boka? Lånt på biblioteket.
----

6 kommentarer:

  1. hehe til samisk Poirot.
    Har ikke lest Agatha siden min ungdom, men lånte faktisk ei engelsk lydbok på bibl. for noen uker siden. Selvfølgelig husker jeg ikke hva den heter og orker ikke å gå sjekke.
    Dessuten, lånte jeg samme dag John le Carre, som jeg tror er den du nettopp leste.
    Kan det tyde på for ensartet bibliotekutvalg?

    Direkte inspirert av omtalen din sitter jeg nå med både papir & lyd på Kock.
    Beslutningen holder på å ta knekken på meg, heller mot lyd, men det er Ola Furuseth og jeg er ambivalent. Råd?

    SvarSlett
  2. Agatha Christie har blitt vår nye bilunderholdningsmedium. Som lydbok fungerer romanene hennes veldig bra. Alltid vanskelig å velge lydbøker til bilturer, vi er jo to og leser kanskje en anelse forskjellige ting til hverdags.

    le Carre ja, kanskje det er underbevisstheten som gjør det? Knegg knegg...

    Papir kontra lyd? Veldig usikker, fungerte fint som papir. Usikker på om det vil være det samme i lyd. Ola Furuseth har jeg aldri hørt om (eller av), men jeg tolker det dithen at du har en anelse dårlige erfaringer med han som oppleser?

    Har du noen gang prøvd både papir oglyd? Lese litt, høre litt, vet om noen som gjør det, men det høres knotete ut.

    SvarSlett
  3. (At jeg konsekvent kaller han kock, tyder garantert på for mye & feil påvirkning -)

    Jeg får la tilfeldighetene råde, begge deler samtidig hadde aldri gått, all ære til den som mestrer men for meg er lese opplevelsene too forskjellig. Jeg er snillere med lydbøkene, og lar meg irritere/glede av ulike ting.

    Furuseth leste Mo Hayders Kuren, som var min første lydbok ever - og det første jeg tenker nå jeg ser navnet hans er - JÆVLA PERVO KØDD.
    - det var jo ikke hans feil, men oversetteren, og passet jo forsåvidt greit inn i boka. Det har bare brent seg fast.
    Muligens, med alt hemmelighetskremmeriet rundt Middagen, kan det hende PERVOKØDD passer her også.

    SvarSlett
  4. Jeg tror også jeg er snillere med lydbøker, lettere å la være å irritere seg. Alt står og faller på opplesere naturligvis, akk!

    Jeg har noen Mo Hayder bøker liggende, men får aldri begynt. Anbefaler du de? Noen sa de var fryktelig skumle (de er den der serien om han der politimannen) og jeg har latt de ligge til vår og sommer da jeg ikke blir så fryktelig skremt.

    SvarSlett
  5. Jeg liker Mo Hayder. Ikke alle bøkene er like gode, men hun har en makaber fantasi og Caffery er en helt ok politihelt.
    Les kronologisk hvis du har muligheten, for det er ganske stor forskjell på de første bøkene og trio-en som kom noen år senere.

    SvarSlett
  6. Ok, jeg er enig i at det er best å lese de kronologisk. Jeg har vært på utkikk etter den første (på loppis og freetex), da jeg har den andre og noen flere etter det. Men jeg får sjekke biblioteket så jeg får startet:-)

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.