søndag 11. juli 2010

Fantasy med humor - og fotnoter!

Ok, det er to ting som må opp og frem her.

Det ene er at jeg ikke har lest nok fantasy til å kunne si om denne boken er unik fordi den er skrevet med glimt i øyet. Men ut fra det jeg har lest i sjangeren, så er ikke vittighet og sarkasme adjektivene jeg har brukt for å beskrive bøkene.

Det andre er at jeg elsker fotnoter! Spesielt fotnoter som er totalt irrelevente, men som kommer med sine egne historier og utdyper den store sammenhengen. Flere romanforfattere burde prøve seg på fotnoter. Ja takk til fotnoter!


Bartimeaus er en eldgammel demon (djinni), som blir tilkalt av den unge gutten Nathaniel. Nathianel er ung magiker som går i lære hos den trauste Underwood og har en jobb til Bartimeaus. Han skal stjele den kjente amuletten fra Samarkand fra magikeren Lovelace.

Vi er i dagens London. Byen, landet, er styrt av magikere. Lovelace har planer om å bli den neste statsministeren. Ikke helt uskyldige, men med litt uflaks havner Bartimeaus og Nathaniel i et spill hvor det handler om å overleve og kanskje litt til, nemlig med æren i behold.

The Amulet of Samarkand  er første bok i The Bartimaeus Trilogy. Foruten å være vittig, sarkastisk og lite selvhøytidlig, så er den også spennende når den først kommer i gang. Plottet i boken er relativt enkelt bygd opp, har få karakterer men holder på spenningen.

Jeg ser nå frem til bok nummer to i serien!

4 kommentarer:

  1. Disse bøkene har jeg liggende i bokhylla. Tror de ble kjøpt gjennom ungdomsbokklubben en gang - på et tidspunkt jeg følte at jeg akkurat hadde blitt for stor for ungdomsbøker =) Ut fra beskrivelsen din minner den meg litt om Jonathan Strange og Herr Norell av Susanna Clarke. Masse fotnoter, og handlingen lagt til England der landet i mer eller mindre grad styres av magikere. Kanskje på tide å få lest disse bøkene? =)

    SvarSlett
  2. Denne høres veldig artig ut! Hadde vært litt avveksling med en litt annerledes fantasy nå. Takk for tipset - jeg skal definitivt prøve den!

    SvarSlett
  3. ahh, denne hørtes ut som den kan passe 12-åringen, (han har lesetørke)

    , men altså... kunne ønske jeg hadde bitteliten skrift å skrive dette med,
    .... jeg hater fotnoter.

    SvarSlett
  4. Så bra Ingalill, lykke til!

    Fotnoter ruler! Bare de er plassert på samme side som teksten:-)

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.