Sjarmerende fra den svenske landsbygda

Sjarmerende ja, men langt fra feilfri!

Albert og Henning er to gamle gubber, to brødre som har bodd sammen hele livet. Tross mangelen på det som det fleste av oss vil kalle for moderne fasiliteter så har de det bra, de har innrettet seg for å få det beste ut av livet. Litt vedlikehold på gården de bor på, samtidig som de står til tjeneste hos godseier Oluf og hans vakre kone, dagene går for de gamle ungkarene...

Det er sommer og barndomshjemmet er blitt solgt. Det skal bli behandlingshjem for kvinner med alkoholproblemer, ikke nødvendigvis en nyhet som gjør at lokalsamfunnet gleder seg. Samtidig oppdager to politifolk en sirkel i rapsmarka til brødrene. Det begynner så skje ting rundt brødrene - og da er det duket for forviklinger...

Svenske Karin Brunk Holmqvist debuterte med Potensgiverne, som jeg leste på svensk i fjor. I Rapsgubbene er Holmqvist tilbake med fortellinger fra den svenske landsbygda.

Og det er ikke til å legge skjul på at det er historiene som gjør boka, mer enn språket (som er veldig enkelt - og det er ikke alltid det enkleste er det beste) og dybden på karakterene. Det vil si, du har alle karakterene der, de eksentriske brødrene, skravlekjerringa nede på den lokale butikken, den nysgjerrige resepsjonisten hos kommunen og den godhjerta godseieren, men man blir ikke så godt kjent med de. Av og til kan det føles ut som et vell av personer, men siden boka har enkel stil så er det ikke uoverkommelig!

Historiene er altså der, og jeg sier som da jeg leste Potensgiverne, det er faktisk befriende å lese ei bok som (nesten) ikke har personer under 50 med i rollebesetningen!

PS! Omtalen er ikke kjøpt og betalt, men basert på et leseeksemplar som jeg fått fra Silke Forlag. Boka kommer ut i august.