torsdag 25. februar 2010

En mektig selvbiografi

Jeg har skrevet om Amos Oz sin selvbiografi En fortelling om kjærlighet og mørke både her og der.

Det er ikke ei bok som er enkel å lese, ei heller enkel å legge fra seg.

Jeg kunne ha skrevet en liste med grunner til at selvbiografien er verd å lese. Men jeg nøyer meg med to.

Amo Oz har en rikt språk. Han forteller så levende, så intenst. I over en uke nå har jeg bodd i en bitteliten leilighet i Jerusalem sammen med hans foreldre. Jeg har snoket i farens boksamling (slik som jeg alltid gjør når jeg er på besøk), jeg har spist rødbetesuppe med den lille familien (ikke helt syrlig nok i følge morens svigermor) og jeg har prøvd å lage en liten grønnsakshage i bakgården.

Amos Oz har en historie å fortelle. Alle har en historie å fortelle, men Amos sin historie er så til de grader innvevd i de politiske hendelsene på 1900-tallet. Hvordan familiene (mor- og farsiden) havnet i Jerusalem, det var vel farens familie som like godt kunne ha havnet i New York. Hvordan livene familiene ble påvirket av grusomme hendelser, og ikke minst om livet i Jerusalem etter 2.verdenskrig. 

Jeg har aldri lest noe av Amos Oz tidligere. Nå kommer jeg til å lese mer av Amos Oz.

5 kommentarer:

  1. ÅÅÅH, det er så deilig når man finner ei bok som man lever seg helt og holdent inn i! Dette høres jo også ut som ei uvanlig god bok.

    SvarSlett
  2. Ja - Amos Oz skriver bra. Og herregud - har du bodd sammen med hans foreldre? Nå? Så fantastisk. Og Jerusalem er vakker.

    SvarSlett
  3. Eller har du bodd der i fantasien?

    SvarSlett
  4. Mettemor: Må nok skuffe deg - det var bare at man følte at man levde der siden Oz skriver så bra.

    SvarSlett
  5. Enig med deg; Oz krever mye av leseren, men gir også mye tibake!

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.