Dorothy L. Sayers

Jeg ble nysgjerrig på Dorothy L. Sayers etter å ha lest om henne på bloggen Flimre. Sayers har skrevet flere romaner om detektiven Lord Peter Wimsey og er en kjent britisk forfatter. Nysgjerrig som jeg er bestilte jeg Gaudy Night for å bli bedre kjent Sayers. I Gaudy Night møter vi først og fremst Wimsey sin venninne - krimforfatteren Harriet Vane. 

Harriet Vane drar tilbake til Oxford til sin gamle Alma Mater, det oppdiktede Shrewsbury College, for å delta på Gaudy Night. Gaudy Night er en slags alumni- samling. Under hennes besøk i Oxford skjer det mystiske ting og da Harriet får en invitasjon av dekanen i etterkant av besøket om å komme tilbake for å oppklare flere mystiske hendelser, så klarer hun ikke å takke nei. 

Gaudy Night er Oxford på 30-tallet. Sayers har selv studert i Oxford, faktisk var hun en av de første kvinnelige studentene der. Hun gikk ut derfra i 1915, ca 20 år før denne boken kom ut. Hun beskriver omgivelsene i Oxford slik at jeg får lyst til å finne meg en tidsmaskin og dra tilbake til denne tiden. Oxford! 30-tallet. Det er kanskje bare på et slikt sted at man høre følgende samtale mellom akademikere som står og ser ut av vinduet...

Dear me! said the Dean. Abduction of Helen de Vine by Paris and Hector.

No, no said Miss Pyke. Paris was the brother of Hector, not his nephew. I do not think he had any uncles.

Talking of uncles, said the Dean, is it true, Miss Hillyard that Richard III - I thought she was here.

She was here, said Harriet.

Helen is being returned to us, said the Dean. The siege of Troy is postponed.

Samtidig... å være kvinnelig akademiker ved Oxford på 30-tallet var nesten ensbetydende med å være et ugift peppermø (eller attglem som det heter på min dialekt). Sayers har klart å få noe av dette med i plottet på en ganske fiffig måte, som jeg ikke skal si så mye om uten å ødelegge spenningen for de som ikke har lest boken.

Like mye er dette en bok om Harriet Vane sitt forhold til Lord Peter Wimsey. Jeg har ikke lest noen av de andre bøkene om Wimsey, og å lese Gaudy Night blir litt som å sette seg ned og se en film som har vart i en time. Uten at det ødelegger boken noe særlig, en god bok er en god bok uansett. Derimot kan jeg si at det har gjort meg nysgjerrig på resten av romanene om Lord Peter Wimsey og jeg kommer nok helt sikkert til å lese mer av Sayers.