Plutselig dukket den opp over alt.
Første gang jeg la merke til romanen The Night Circus stod jeg og kikket i ungdomsavdelinga. Det fantastiske omslaget fikk meg til å ta opp boka og lese bakpå. Ordet sirkus fikk meg til å legge den tilbake.
Etter det dukket den opp overalt, spesielt i bloggosfæren.
Så var den plutselig hjemme også. Samboeren min hadde kjøpt lydboka, men takket for seg etter kort tid. - Dette er mer Neil Gaiman for jenter, mente han og dermed kunne jeg høre på den i stedet.
The circus arrives without warning. No announcements precede it. It is
simply there, when yesterday it was not. Within the black-and-white
striped canvas tents is an utterly unique experience full of
breathtaking amazements. It is called Le Cirque des Rêves, and it is
only open at night.
Vi snakker fantasy og vi snakker magisk fantasy. Vi er slutten av 1800-tallet. Celia er fem år gammel når hun får møte sin far, en kjent magiker. Celia har også magiske evner og starter i lære hos sin far. Et annet sted, får Marco opplæring som magiker.
Det de ikke vet er at deres skjebne skal bli bestemt i en duell. De to, mot hverandre. Scenen for duellen er et sirkus. Nattens sirkus. I begynnelsen er begge to usikre, Celia vet ikke en gang hvem hun kjemper mot. Etter hvert møtes Celia og Marco, gnistrene som slår når de to møtes, er ikke til å ta feil av. Så lærer Celia at duellen er bare over i det den ene er død.
Erin Morgenstern sin debutroman The Night Circus kunne ha vært en klisje. For to elskende som ikke kunne få hverandre, kan ofte bli svulstig. Og for søtt, for suppe, spesielt for oss som ikke lenger er tenåringer.
The Night Circus er ingen klisje.
Atmosfæren som Morgenstern tar oss inn i er magisk. Levende og fantastisk. Et sirkus uten klovner og hestemøkk. Vi er så langt fra rabattkuponger på trestolper som vi kan komme.
Historien om Celia og Marco kommer sakte i gang. Gjennom korte avsnitt blir vi kjent med flere karakterer. Vi skjønner at det hele skal syes sammen, men hvordan? Jeg tar meg innimellom i å tenke på akkurat det. Jeg er litt utålmodig sånn, jeg klarer ikke helt å vente på alt.
De korte avsnittene med tid og stedsbenevnelser er en utfordring for meg som hører, det er ikke alltid lett å huske hvor man eller når man er det. Utfordring er også oppleseren Jim Dale. Han skal yte rettferd mot det magiske og dansende språket i romanen, og snakker i sirkler. Jeg mener, han går opp og ned med stemmen og på slutten er det akkurat som han prøver å ta tak i det han startet setningen med. Vanskelig å forklare, men heldigvis forsvant dette da jeg fant ut at jeg kunne øke hastigheten til 1,25.
Jeg liker historien og jeg liker Celia og Marco. Jeg liker at de ikke er keitete, de er begge to sterke personligheter. Jeg liker at jeg egentlig aldri er helt sikker på hva som vil skje, selv om jeg helst liker å vite. Jeg liker at vi ikke får vite alt, jeg liker at vi må sy noen av stykkene sammen selv.
Likevel. Jeg lander ikke helt på årets sensasjon. Jeg blir ikke helt oppslukt, boka er litt som å sette fyr på avispapir. En kort flamme, intens og varmende, men så går det ganske fort over.
----
Og (lyd)boka? Kjøpt av min samboer.
----
Jeg liker historien og jeg liker Celia og Marco. Jeg liker at de ikke er keitete, de er begge to sterke personligheter. Jeg liker at jeg egentlig aldri er helt sikker på hva som vil skje, selv om jeg helst liker å vite. Jeg liker at vi ikke får vite alt, jeg liker at vi må sy noen av stykkene sammen selv.
Likevel. Jeg lander ikke helt på årets sensasjon. Jeg blir ikke helt oppslukt, boka er litt som å sette fyr på avispapir. En kort flamme, intens og varmende, men så går det ganske fort over.
----
Og (lyd)boka? Kjøpt av min samboer.
----
"boka er litt som å sette fyr på avispapir. En kort flamme, intens og varmende, men så går det ganske fort over."
SvarSlettTalende og stilig beskrivelse :) Gleder meg fortsatt til å lese denne.
Fin anmeldelse! Jeg har denne på Kindle nå og har foreløpig bare lest noen sider! Nå vet jeg litt mer om hva jeg har i vente:-)
SvarSlett@Bokelskerinnen: Den er absolutt verd å lese, selv om det ikke var full jubel hos meg. Det jeg prøvde å forklare var at den er en intens leseopplevelse, men i etterkant så gir den ikke så mye. Gleder meg til å lese hva andre synes om den.
SvarSlett@Clementine: Gleder meg til å høre hva du synes. Jeg tror det er ganske mange som har denne på leselisten sin i høst egentlig. Jeg lurer meg på om det er bok som det er bedre å lese enn å høre, jeg merket at oppleseren irriterte meg litt og at det kanskje ødela en anelse.
Jeg falt veldig for boktraileren tidligere i høst, så jeg kommer nok til å lese den etterhvert.
SvarSlettNettopp. Har aldri hørt om den jeg. Og det betyr at jeg ikke følger med fortiden. Fy. Men takk for oppdateringen! :o)
SvarSlettTenkte først nei, ved ordet sirkus, men så vant du meg over - helt til det der med oppleseren, men, det er jo som du sier bare å ta papirutgaven. Hvorvidt jeg leseren den eller ikke kommer nok an på hvor de setter den på biblioteket - barne eller voksen avd.
SvarSlett- er så sjelden nede i første -)
Jeg likte også sitatet med flammene
- poetisk!
@Siljeblomst: Boktraileren har jeg ikke sett, den må jeg sjekke ut og se om den holder det den lover:-)
SvarSlett@Knirk: Men nå vet du, kommer du til å se den overalt - hele tiden.
@Ingalill: Her tror jeg faktisk papirutgaven er best. Men jeg ser at oppleseren Jim Dale er veldig populær og får gode tilbakemeldinger på audible.com, men selv ble jeg altså ikke helt frelst.
Denne boken har fått så mange gode omtaler, jeg må si det egentlig er litt deilig å lese en omtale som ikke er heftig og begeistret. Da synker forventningene og jeg slipper å bli veldig skuffet pga. høye forventninger ;)
SvarSlettMari - jeg skjønner godt hva du mener. Jeg tenker at når man har lest veldig mye om en bok får man automatisk høye forventninger - og det kan faktisk ødelegge litt. Jeg merket det godt da jeg leste Middagen i vår. Da hadde jeg ikke lest noe om den på forhånd og ble virkelig tatt på senga og ble heftig begeistret. Men naturligvis, da jeg anbefalte den videre til alle så visste de jo at de kunne vente noe spesielt og dermed ble fallhøyden større.
SvarSlettJeg tenker at perlene er de man finner selv, men det er en utfordring å finne disse selv...
Bra anmeldelse. Har selv lest og anmeldt den nylig, og er stortsett enig med deg. Jeg var veldig ivrig til å begynne med - det er absolutt en vakker historie - men interessen avtok etter hvert. Jeg tok meg i å ville vite mer, og ønsket å kunne komme nærmere inn på karakterene.
SvarSlett