Det lengste svevet

Hovedpersonen i  Vekten av snøkrystaller er tilbake. 20 år eldre, men kanskje mer umoden enn da han var tenåring. Det lengste svevet er en frittstående fortsettelse på Thorvald Steen sin oppvekstroman. 

Han er i midten av 30-årene, historiker, men har valgt å isolere seg på grunn av den kroniske muskelsykdommen. I foreldrenes leilighet på St. Hanshaugen bor han sammen med hunden sin. En dag dukker Nina opp, flammen fra ungdomstida, kanskje den første kjærligheten. Nina skal begynne på doktorgraden sin og har fått finansiert en studiereise, fra Russland til Istanbul. Hun vil ha han med seg og noe motvillig blir han med.

Det lengste svevet har en helt annen stil enn Vekten av snøkrystaller. Lidenskapen har blitt byttet ut med bitterhet - og det speiles også i språket. Å godta, å akseptere en kronisk sykdom er ikke gjort på dagen. Det kan være en lang reise å lære seg å leve med en kronisk sykdom.  Mange er også redd (og det med det rette) for å bli definert av sykdommen, ikke for de mange positive egenskapene man også har. Og hva skjer så den dagen man velger, frivillig eller ikke, å se fremover?

Dette er kanskje mer en bok man leser for alle de temaene som Steen tar opp, enn for språket. Jeg har veldig sansen for måten han presenterer tema som kronisk sykdom, arvelighet, abort for leseren. Det setter spor.

Vi består av gener og celler, tenkte jeg, men vi er da også bevissthet, en stor mengde historie, slik vi selv opplever den? Nina måtte skjønne at jeg ikke ville påta meg det ansvaret det er å fortelle et barn jeg selv var ansvarlig for kom til verden, at det i de neste åtti årene skal overta mine smerter, mine nederlag, mine tap, og leve med en kropp som forråder ens forventninger om hva en kropp skal mestre. Jeg vil rett og slett spare et lite, nytt indivic for opplevelser og historier som ligner mine. Vår kultur aksepterer ikke avvik. Hvilken rett har jeg til å presse et annet menneske til å bære disse lidelsene jeg kjente altfor godt?
  

Den ytre handlingen i boka er også interessant, spesielt reisen fra Novgorod til Istanbul. Steen er en kunnskapsrik forfatter og klarer å putte inn fakta om både politiske og ikke minst historiske forhold uten at det blir for mye. En av mine favorittbyer er Istanbul og jeg koste meg når karakterene besøker byen.

God bok!