Månedens Hamsunbok i lesesirkelen på Deichmanske var Rosa. Rosa er oppfølgeren, eller andre del av dobbeltromanen Benoni og Rosa. I tillegg dukker også noen av karakterene i Pan opp.
Vi er tilbake på Sirilund hvor handelsmannen Mack styrer stedet sammen med sin kompanjong Benoni Hartvigsen. Rosa har blitt forlatt av sin mann. Fortelleren i historien er en student som er på gjennomreise og blir værende på stedet, og som forelsker seg i Rosa.
Jeg trodde jeg skulle like Rosa, men det gjorde jeg dessverre ikke. Det er ikke noe galt med språket, få skriver slik som Hamsun. Hans stil får oss til å tro at det er så lett å skrive. Litt sånn som da vi så Thomas Alsgaard skøyte inn gull på siste etappe i diverse mesterskap, det så så enkelt ut...
Med ironi og en viss grad distanse skildrer Hamsun menneskene på Sirilund. Her er et eksempel på hvordan han sier så mye med få ord...
Nu hadde Mack fåt den lille Petrine til sin stuepike og hende gik han og biet på til hun ble gammel nok efter loven, ja hun stod og hans have og vokste for hans regning.
Jeg tror grunnen til at jeg ikke likte romanen var fordi den var litt kjedelig. Litt tam sa ei i lesesirkelen min og det er jeg egentlig litt enig i. Tam eller kjedelig, jeg gleder meg uansett til høsten. Da står Markens grøde, Konerne ved vandposten, Landstrykere og Paa gjengrodde stier for tur. Jeg tror de blir langt fra tamme.
PS! Som nevnt tidligere på denne bloggen så er det Hamsun jubileum i år. Ta en titt på denne siden www. hamsun.no for arrangementer rundt omkring i Norge.
Og Rosa som er så fin boktittel! Men det hjelper ikke så mye når boka er tam. Jeg leste Markens grøde i høst, jeg må med skam melde at jeg syntes den var kjedelig også, eller langdryg er kanskje ordet. Da liker jeg bedre Landstrykere og August. Lykke til videre med Hamsun, likevel. :-)
SvarSlett