Den nye kalde krigen av Edward Lucas

I dag har den russiske presidenten Medvedev og Barack Obama blitt enige om at de skal trappe ned på lagrene med sine lands respektive atomvåpen. Det har også blitt inngått avtaler om økt økonomisk samarbeid, såfremt dette skjer i henhold til lov og rett. I følge korrespondenten for The Economist og forfatteren Edward Lucas er dette for sent. Vesten holder på å tape mot Kreml hevder han i det han kaller for Den nye kalde krigen.

Den nye kalde krigen er også tittelen på Edward Lucas sin bok fra 2008. Den handler om hvordan Kreml har regjert i Europa etter murens fall. Lucas ser spesielt på hva som har skjedd med Putin og prøver blant annet å forklare hans enorme (og for oss utlendinger uforståelige) popularitet. Men, hovedbudskapet i boken er at Vesten er i ferd med å tape for Kreml sitt håndgrep. Det er ikke lenger den militære utrustningen i øst som bør bekymre oss hevder Lucas. Det er naturressursene.

Les gass. Les olje.

Kanskje er det litt slik at økonomisk makt er et slags tabu i dag? Ukens papirutgave av Time har en fyldig artikkel og en forside med bildet av Barack og en bjørn (kanskje fordi de fleste av oss ikke ville ha gjenkjent den russiske presidenten selv?) i forbindelse med toppmøtet, men nevner knapt nok spørsmålet rundt naturressursene. Men, som de skriver avslutningsvis... For this truth hasn't changed since the end of the Cold War: when Russia and the U.S. don't get along, the rest of the world has every right to feel uneasy.

Lucas gir også kraftige stikk til den vestlige verden. Tidligere statsledere som Schrøder får gjennomgå. Det gjør også andre lands naivitet, først og fremst knyttet til gassrørene, men også når det gjelder relasjonene til de tidligere sovjetiske landene. 

Den nye kalde krigen er en lettskrevet bok, om et alvorlig tema. Lucas skriver selv i et etterord at boken har blitt skrevet kjapt, noe dens muntlige stil nok preges av. Boken har godt med noter og kilder, men vil det i en slik bok bli nok?

Russland har alltid vært et myteomspunnet land. Før jeg dro til Russland første gang fikk jeg høre en haug med historier fra dette grå, kalde landet som skulle være sanne. Etter en stund der oppdaget jeg at de fleste var uriktige. Men, under mine opphold i Moskva hørte jeg naturligvis en haug med nye historier for å si det sånn. Historier som aldri ble bekreftet, men som ble godtatt som sannhet fordi de ble fortalt ofte nok. I et av de første kapitlene forteller Lucas at det hver måned er 12 soldater i det russiske forsvaret som tar selvmord. Det er 12 for mye og et høyt tall, men jeg kan ikke se at han har noen undersøkelser som dekker opp om dette. Da jeg var i Russland gikk en av historiene ut på befal brukte soldater som arbeidskraft på egne gårder på grunn av manglende betaling. Jeg tviler ikke på at er sant, men det har aldri blitt bekreftet.

Men.

En av de grunnene til at det er så mange ubesvarte spørsmål er utfordringen med å drive undersøkende journalistikk i Russland. Les Politkovskaja. 

Boken Den nye kalde krigen er urovekkende. Jeg som forlot Russland siste gangen på den tiden Putin kom til makten (uten sammenheng forøvrig) har lært mye og fått mange nye spørsmål.  Jeg likte ikke det jeg leste, og jeg håper Lucas overdriver. Hvis ikke, ja, da hjelper det kanskje ikke noe at Barack svipper innom Ukraina og Georgia på hjemveien?

Hva er det som egentlig skjer med den store russiske bjørnen??