JW er gutten fra allmuen som menger seg med gutta på Stureplan. For å ha råd til klærne, festene og hårstylingproduktene kjører han taxi ett par ganger i uken, men utvider senere geskjeften til å deale kokain.
Jorge blir fengslet, men klarer å rømme på spektakulært vis. Med sin innvandrerbakgrunn har han falt utenfor alt, men en ting kan han og det er å selge kokain.
Mrado elsker datteren sin overalt på denne jord. Selv fyller han dagene da han ikke har samværsrett med å pumpe jern, kreve inn penger og hvitvaske disse for sjefen for juggene; Radovan.Da Cash kom ut i Sverige i 2006 (oversatt til norsk i 2008) vakte den oppsikt, da den visstnok skal være veldig realistisk. Om den er det eller ikke, skal noen andre få bestemme, men den er realistisk i den forstand at jeg tror at alt dette kunne ha skjedd. Samtidig ser jeg ikke den helt store samfunnskritikken i boken, det blir rett og slett underholdning.
Språket er hele tiden tilpasset de personene som kapitlet handler om. Enkelt, men drivende. De enkle setningene gjør at man føler at man ikke leser den helt store litteraturen, men jeg er usikker på om et annet språk ville ha visualiseret handlingen noe bedre.
Det er en roman hvor man ikke aner hva som vil skje på slutten og det gjør at det er vanskelig å legge boken fra seg.
Cash er den første boken i Stockholm Noir trilogien skrevet av Jens Lapidus.
Denne holder jeg på å lese akkurat nå - og foreløpig liker jeg den godt. Skal komme tilbake og lese for å se hva du synes når jeg er ferdig :)
SvarSlett