The Railway Children (lydbok)

Under et opphold i England kom jeg over barnefilmen The Railway Children. Filmen finnes i flere utgaver, men den jeg kjøpte var fra 1970 og er den mest populære. Som de fleste gode filmer er også denne basert bok ei bok og da jeg kom over lydbokversjonen ble jeg nysgjerrig. Ville Edith Nesbit sin barnebok fungere som underholdning på øret når man allerede har sett filmen?

The Railway Children kom første gang ut som bok i 1906 og skal visst være en kjær barnebok for mange briter. Nesbit (1854-1924) skrev alene ca 40 romaner for barn, i tillegg til bøker for voksne. Jeg har prøvd å søke litt, men ser ikke at den er oversatt til norsk.

Bobbie, Peter og Phyllis er tre søsken som etter at faren blir hentet på døra av to menn, må flytte ut på landet. Sammen med moren bor de i et hus som calles Three Chimneys. Mens moren skriver historier og fortellinger for å brødfø familien farter Bobbie, Peter og Phyllis rundt i området de har flyttet til.

Til sin store begeistrering ligger Three Chimneys ved siden av jernbanen, og etter hvert blir jernbanen utgangspunktet i deres eventyr. Hver dag vinker de til en eldre herremann som sitter på toget, så blir moren syk og de bestemmer seg for å ta kontakt med mannen.

Boken er en søt og ganske rett frem barnebok. Vi følger de tre barne i en kortere periode hvor det skjer store og små hendelser.

Filmen fra 1970 er ganske tro til boka, så under høringen av lydboka (ca 6 timer) hadde jeg god tid til å fundere litt på karakterene. Barnebøker kan tidvis ha veldig endimensjonale karakterer, jeg mener det er ikke akkurat dybden i karakterene i Den hemmelige hagen som gjør at jeg elsker den boka. Nesbit lar søsknene tråkke litt i salaten. Selv om de alltid mener vel, så er det ikke alltid at de nødvendigvis gjør det riktige første gang.

Moren er kanskje bokas heltinne, og det er kanskje ikke grenser på hvor oppofrende hun kan være. Nesbit prøver å moderer morens karakter, uten at det har samme dybde-effekt som hos barna.

The Railway Children er en fin barnebok. Om den fenger barn i dag tviler jeg litt på, men for fungerer det.

----
Og (lyd)boka? Kjøpt selv på audible.co.uk
----

Om Doktor Dyregod, nostalgi og barnelitteratur

Der går doktor Dyregod

med den høye hatten.

Det er vel en dyktig mann.

Ingen er så flink som han.

Hugh Lofting skrev i mellomkrigsårene en rekke barnebøker om Doctor Doolittle. Doolittle er doktoren som velger bort sine menneskepasienter, lærer seg dyrespråket og blir lege for dyrene i stedet. Store som små. 

Torbjørn Egner gjendiktet historien til norsk og kalte den dyregode doktoren for nettopp doktor Dyregod. I tillegg illustrerte han utgaven med tegninger, i samme stil som vi blant annet kjenner så godt fra Karius og Baktus. 

Historien om doktor Dyregod er også ispedd viser om hans eventyr - de er også skrevet av Egner for den norske utgaven.

Doktor Dyregod er en altfor snill dyrevenn og etter at huset hans ble fyllt opp av dyr så vil ikke pasientene komme til han lengre. Ved hjelp av sin gode venn papegøyen Polly lærer han seg dyrespråket og hjelper i stedet dyr. En dag blir han spurt om å hjelpe apene i Afrika. Med lånt skute setter han seil for Afrika og havner i Hottentottland.

I dag er nok ikke boken om doktor Dyregod politisk riktig, med hottentottland, men historien om den dyreglad doktoren den holder seg. Samtidig blir man rent nostalgisk av å se Egner sine illustrasjoner. Og apropos det - for ei stund siden leste jeg at de som skulle kjøpe barnebøker (foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, altså du og jeg) var nostalgiske i sine valg av barnebøker. Dette gjør at det er vanskelig for å nye forfattere å få innpass. Jeg ender selv ofte opp med gode, gamle klassikere når jeg skal kjøpe barnebøker.

Noe av grunnen til dette tror jeg er at det kan være vanskelig å orientere seg i barnelitteraturen. Altfor for få får omtale og oppmerksomhet i media. Men med den lille i hus er det snart på tide for å meg å finne alle samtidsskattene i barnelitteraturen også - men jeg tror Egner blir med meg på veien.

 

Boka jeg aldri har lest: Ole Brumm

Her kommer Ole Brumm,

en liten bjørn i Skogen

tra-la-la la-la bom!

Jeg heter Ole Brumm.

Dette er en liten bjørnevise

og mon tro om jeg snart får litt å spise?

Her kommer Ole Brumm,

en liten bjørn i Skogen,

tra-la-la la-la-bom!

Jeg heter Ole Brumm.

Endelig! For litt siden gikk det opp for meg at jeg egentlig aldri har lest historiene om Ole Brumm. I juni kom jeg hjem med en vakker, illustrert jubilueumsutgave med historiene om verdens mest kjente bjørn. Boken har de originale illustrasjonene laget av E.H. Shepard og historiene av A.A. Milne. 

En perfekt bok for barnebiblioteket vi sakte men sikkert bygger opp, før det gikk opp for meg det var på tide å lese denne klassikeren selv også. Og hvem kan vel si nei til en bjørn som sier ja takk til begge deler?

Historiene er like sjarmerende som jeg trodde de ville være, illustrasjonene er fantastiske. Og ja, det var på tide...

Vikingskatten - spennende trilogi fra Gunnar Staalesen

Knut bor sammen med sin onkel Johs og kusine Svanhild. Onkel Johs er ingen vanlig onkel. Som eventyrer, oppdager og reisebokforfatter har han stadig nye prosjekter på gang. Nå er onkel Johs på jakt etter et kart som som viser veien til en vikingeskatt i Afrika. Knut og Svanhild får bli med på jakten etter karten - og etter hvert til Afrika for å finne skatten.

Trilogien Vikingskatten består av romanene Vikingskattens hemmelighet, Vikingskattens forbannelse og Vikingskattens voktere. De kom alle ut på 90-tallet. Selv hadde jeg aldri gleden av å lese disse i mine ungdomsår, men min kjære kunne fortelle at han leste trilogien tre ganger etter hverandre fordi den var så spennende.

Og den er spennende! Den er satt i 1927, et tidspunkt for det faktisk tar dager å krysse Europa. I løpet av bøkene så reiser Knut, Johs og Svanhild med hjelpere og fiender med båt, småfly, ballong og ikke minst Orientekspressen (oooh, misunnelig!). Jeg var litt spent på om Staalesen ville holde spenningen i tre bøker uten å gjenta seg selv, men det klarer han. Selv om de må/bør leses i kronologisk rekkefølge så er hver bok spesiell og vanskelig å legge fra seg. Handlingen i deler av bøkene er også satt i Bergen, Gunnar Staalesen tar oss lesere med tilbake til 20-tallets Bergen.

Bøkene er en blanding av Indiana Jones, Arthur Conan Doyle sin The Lost World (forfatteren blir faktisk også nevnt i en av bøkene), men mest av alt er den egentlig bare eventyrlig. Jeg er nesten litt snurt fordi jeg ikke leste denne da jeg var ung og drømte om å dra på eventyr som dette - nå drømmer jeg om å vinne i lotto og betale ned på huslån!

Spennende trilogi som bør leses av alle som liker eventyr - om enn bare i sofakroken!

Klassikeren Charlotte's Web

Møt edderkoppen Charlotte i klassikeren Charlotte's Web!

Den unge jenta Fern redder grisen Wilbur fra en tidlig død. Etter at den blir solgt til onkelen i nabolaget blir den flyttet til et nytt fjøs - hvor den får nye venner. Wilbur er en naiv gris. Det er først når de andre dyrene på gården forteller han at eieren feiter han opp får han skal bli en god stek over høytidene at han skjønner at han må overleve. Men hvordan? Hans nye venn, edderkoppen Charlotte redder han med å spinne ord i edderkoppnett sitt. Snart valfarter folk for å se på miraklene.

E.B.White sin klassiske historie fra 1953 er en fornøyelse å lese. Språkmessig er den stilsikker og enkel. White skriver livlig og beskrivende om livet på en gård.

Selv om boken kom ut for over 50 år siden så er den aktuell i dag. Mange barn kjenner ikke til hvordan det er å bo på gård, ei heller hvordan livets syklus på en gård utarter seg med dyr som før og dyr som dør. Dette beskriver White på en usentimental, men allikevel pen måte.

En siden av boken jeg koste meg med var Wilburs eier som etter hvert soler seg i glansen over å ha en slik terrific gris. Menneskers forfengelighet kommer godt frem, når White med enkle ord beskriver hvordan gårdsarbeidet blir glemt og finstasen brukt hver dag når besøkende kommer til gården for å se på grisen og ordene i edderkoppnettet.

Fin, fin bok!

Pinocchio

Nathionalteatret har i høst satt opp Pinocchio som familieforestilling. Jeg kommer nok ikke til å se den, men jeg ble litt nysgjerrig da jeg leste om den. Hvordan var nå igjen denne historien om Pinocchio?

Pinocchio er tredukken som så gjerne vil fortjene å bli til en levende menneskegutt. Men han er både ubetenksom og ulydig og kommer alltid opp i underlige og farlige eventyr, selv om det han egentlig vil er å være snill og lydig, gå på skolen og arbeide flittig.Faren hans, den snille Geppetto, feller mang en tåre over "sønnen" sin, men han vet godt at selv om Pinocchio er uskikkelig, så er han også både modig og varmhjertet. Og da går det gjerne bra -; til slutt! 

Gyldendal gav i 2002 ut historien om Pinocchio av Carlo Collodi i serien Les for meg. Collodi som var italiensk skrev opprinnelig historien for et blad, senere har den blitt publisert som en barnebok under tittelen Le avventure di Pinocchio. Historien om tredukken Pinocchio har også blitt filmatisert flere ganger, Disney har blant annet laget sin egen versjon av historien. Her er traileren fra Disney sin originalversjon fra 1940:

Historien, i boka jeg leste altså, var mye mer kompleks enn jeg husket. Det var ikke mangel på farer som møtte Pinocchio. Moralen i boka kommer ganske god fremt, men den er innbakt i historien på  en sjarmerende måte. Og ikke minst, etter å ha lest ferdig boken fikk jeg veldig lyst til et gjensyn med Disneyversjonen ovenfor! 

(Omtalen i kursiv hentet fra Gyldendal sin beskrivelse av boken)

Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige!

I entreen på Mårbacka står en utstoppet gås som Selma Lagerlöf tok på hver gang hun passerte. Det er Akka fra Kebnekajse. Den utstoppete Akka var en gave fra to skolegutter som nok hadde lest om reisen til Nils på skolen. Gåsen står der enda, men det er ikke lenger lov for besøkende å ta på den. 

Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige er en barneklassiker. Den handler om Nils Holgersson, en gutt som er både lat og slem. Han blir på mystisk vis forandret til en liten nisse. Da han ser at familiens gasse vil forlate gården sammen med en flokk av villgjess prøver Nils å stoppe han. Det ender med at Nils blir med på en reise. Sammen med en flokk av gjess anført av Akka fra Kebnekajse reiser Nils rundt i Sverige og har en forunderlig reise!

Originalversjonen av Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige var på mer enn 600 sider. Etter forrige århundreskifte fikk den tidligere læreren Selma Lagerlöf i oppgave å være med å lage en ny lesebok for folkeskolen. Hun takket ja til oppdraget og bestemte seg for å lage en ny lesebok med en sammenhengende historie. Den første delen ble utgitt i 1906 og den andre delen året etterpå. Senere ble de slått sammen til en bok. Etter hvert har det kommet flere kortere versjoner og det er en av disse som Gyldendals sin versjon er basert på. 

Selma Lagerlöf har også på finurlig vis diktet seg selv inn i historien. I et kapittel så lander Nils på Mårbacka og blir reddet av selveste forfatteren da en kattugle angriper han. 

Gutten fortalte alt som hadde hendt ham, og han så at hun ble mer og mer forundret og glad. Det var sannelig et lykketreff at jeg fikk møte deg som har ridd på gåserygg landet rundt. Jeg er født her på Mårbacka, og jeg liker best å skrive eventyr og fortellinger. Men så tenkte jeg at det ville være moro å fortelle alle skolebarn om Sverige, og en skolebok må være både lærerikt og aldeles sann. Det var så vanskelig at jeg holdt på å gi opp. Men akkurat det du fortale meg nå kan jeg skrive i boka. Du har virkelig hjulpet meg.

Apropos sannhet. Dette avsnittet er illustrert og her står i bakgrunnen ser vi det flotte hovedhuset på Mårbacka, som ble bygd ca 20 år etter at boken kom ut.

Så kan jo vi da fundere litt på da, om Selma virkelig traff på et lite menneske med rød nisse lue en kveld hun var ute og gikk...

Dickie, Aleksandre Dumas, Idioten og Frendeløs på øret

I en uke har vi sust avgårde og siden jeg blir bilsyk hvis jeg leser stedsnavn med mer enn to vokaler så ble lydbok redningen. I utgangspunktet så er jeg ingen fan av lydbøker, jeg liker å bla i boka, bla tilbake, bla litt frem. Lydbøker i bilen, det må jeg innrømme at jeg i den siste uken har jeg funnet ut at jeg kan leve med!

Dickie Dick Dickens - Nå er han her igjen! 

Ren nostalgi. Jeg og pappa var (er) ivrige Dickie Dick Dickens fans. Vi benket oss foran radioen, eller bilradioen om vi var på besøk hos mamma sine slektninger nordpå, klokka to på lørdagene. Radioteatrene om Dickie er kåret til tidenes hørespill -og det skjønner jeg godt. Når jeg hører på episodene om skurken med den sylskarpe hjernen og silke fingrene, så skjønner jeg at tyskerne Rolf og Alexandra Becker har hatt det moro når de skrev disse historiene. Og det tror jeg sannelig skuespillerne har hatt det når de spilte de inn også. Jeg bare digger fortellerne og deres forklaringer og innskytninger! God underholdning!

Frendeløs

Frendeløs er franskmannen Hector Malot sin mest kjente bok. Den har blitt en klassiker for barn, og kom ut første gang i 1878. Den handler om Remi - en ung gutt blir solgt fra sine fosterforeldre til Vitalis, en gatemusikant. Frendeløs skildrer Remi sin ferd rundt i Frankrike. Opprinnelig så var boken mest kjent for sine skildringer av fransk landskap, men i de moderne utgavene så fokuseres det mest på Remi sine eventyr og menneskene han møter. Frendeløs er en trist, men fin historie. Den er saktmodig, samtidig som den bringer håp. Jeg er litt usikker på om den fenger unge i dag, men den var fin underholdning for to (nesten) tretti-åringer. 

Idioten

Å høre en lydbok med romanen Idioten av Fjodor Dostojevskij hadde nok tatt flere kjøretimer enn det vi hadde tilgode. NRK har derimot laget et radioteater på knapt tre timer med Bentein Baardson som fyrst Mysjkin. Fyrst Mysjkin ankommer St. Petersburg etter et lengre opphold i Sveits hvor han har vært på kuropphold. Hans naivitet og ærlighet, og søken etter sannheten berører de som kommer kontakt med han. Glitrerende spilt av Baardson og hans kollegaer. Samtidig er det ikke å legge skjul på at å høre slike komprimert historie av en så lang roman krever oppmerksomme lyttere. Uansett, dette blir ikke den siste klassikeren fra NRK sitt radioteater jeg kommer til å høre på.

Den sorte tulipanen

Jeg var ikke klar over at Alexandre Dumas den eldre var en så produktiv forfatter. Over 100 skuespill og 1000 bind med romaner, reiseskildringer og artikler før han døde i 1870. De mest kjente romanene er De tre musketerer og Greven av Monte Christo, som jeg tror de fleste kjenner til. En annen roman er Den sorte tulipanen. Vi er i Holland på 1670-tallet. Cornelius van Baerle, en ung, velstående herremann, holder på å dyrke frem en unik, sort tulipan når han blir satt i fengsel. Der møter han Rosa, datteren til fengselsvokteren. I den første timen skjønte vi ingenting, jeg begynte på et tidspunkt å lure på om det var riktig cd vi hadde, men så begynte vi å skjønne sammenhengen.  Ok, så jeg innrømmer det, historien er banal og enkel, men den fenger. Og er ikke det det viktigste når man kjører gjennom svenske skoger? Det synes jeg.