Bruno er født og oppvokst i Afrika. Sønn av en katolsk misjonærprest (!) fra Irland og en kongolesisk dame. Senere flytter han til England, studerer og blir værende. Gift med en up-and-coming journalist, og jobber som tolk. Hans tjenester blir også brukt av fedrelandet (les: den engelske etterretningstjenesten) og det er under en superhemmelig konferanse at han begynner å stille spørsmål om hvem han egentlig er.
John le Carré sin roman Den gode tolk gir oss ett innblikk i hvordan verden egentlig styres og hva som skjer når man kjenner samvittigheten trykker lenger og lenger oppover magen. Romanen er i kjent le Carr- stil, men mangler en del for å bli virkelig spennende. Deler av konferansen blir veldig mye pjatt og det skjer lite. Det tok tid å komme gjennom hele boken og er langt fra le Carré sin beste.
I filmen Tolken møter vi Silvia Broome. Silvia er også født i Afrika, men jobber nå som tolk for FN, fordi hun tror på saken, fred gjennom diplomati. En kveld overhører hun en samtale om at en afrikansk leder skal bli drept. Hun rapporterer saken videre, men foruten å selv bli satt under gransking så blir hun også et mål for de som planlegger attentatet. For hvem er egentlig Silvia og hvor ligger hennes lojalitet?
Silvia Broome spilles av Nicole Kidman og hennes mannlige motspiller, agenten Tobin som har ansvaret for saken, er Sean Penn. Det er en spennende film, en god thriller. Det som skurrer for meg er manuset, spesielt dialogene i første delen av filmen. Jeg oppfatter de første samtalene mellom Tobin og Silvia som kunstige. Heldigvis gir dette seg utover i filmen.
Å være tolk må være en tøff profesjon. Bare den tekniske siden av tolking (presisjon og overvåkenhet) krever enorm stødighet. I tillegg kommer det kulturelle, språket og ikke minst det som skaper problemer for både Silvia og Bruno; tilhørigheten. Selv om de begge to behersker flere språk, så er spørsmålet hele tiden for begge to. Hvor hører de hjemme?
Silvia Broome spilles av Nicole Kidman og hennes mannlige motspiller, agenten Tobin som har ansvaret for saken, er Sean Penn. Det er en spennende film, en god thriller. Det som skurrer for meg er manuset, spesielt dialogene i første delen av filmen. Jeg oppfatter de første samtalene mellom Tobin og Silvia som kunstige. Heldigvis gir dette seg utover i filmen.
Å være tolk må være en tøff profesjon. Bare den tekniske siden av tolking (presisjon og overvåkenhet) krever enorm stødighet. I tillegg kommer det kulturelle, språket og ikke minst det som skaper problemer for både Silvia og Bruno; tilhørigheten. Selv om de begge to behersker flere språk, så er spørsmålet hele tiden for begge to. Hvor hører de hjemme?
----
Og boka? Boka var ett loppisfunn og dvden (som på originalspråket heter the Interpreter) lånte jeg på biblioteket.
----
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.