En bondefortelling eller en ganske så universal fortelling?

Slem gutt møter snill pike. Slem gutt liker snill pike og snill pike liker slem gutt. Slem gutt må gjøre seg fortjent til snill pike.

Du har hørt historien før. Grease, Dirty Dancing... historien er full av nettopp historier som dette.

Bjørnstjerne Bjørnson kom i 1857 med romanen Synnøve Solbakken. Først publisert i som en føljetong i Illustreret Nyhedsblad, for å senere bli utgitt i sin helhet. Fortellingen om Synnøve Solbakken og Torbjørn Granliden var Bjørnsons litterære debut og var startet på Bjørnson sin internasjonale karriere.

Synnøve og Torbjørn vokser opp på to gårder, den ene gården svømmer i sol, mens den andre har skygger hengende over seg. Torbjørn, som vokser opp på sistnevnte, blir påvirket av Aslak som ikke alltid har gode hensikter, samtidig som at han har slektens skjebne hengende over seg.

"Du er lidt for vild af dig; - ikke meget" lagde hun til. "Hm; - mener du det samme?" Hun tag. - "Det ligger til slægten", sagde han. -" En er ikke bunden der", sagde hun.

Synnøve Solbakken er forbausende enkel å lese. Språket er ikke nytt, men Bjørnson skrev enkelt og klart. Er man usikker på gamle ord og uttrykk så er det enkleste å lese litt høyt (litt slik det er med islandsk!). Bjørnson setter det gode opp mot det onde, godt visualisert av norsk natur og overtro. Historien om hvordan Torbjørn gjør seg fortjent til Synnøve er god lesning.  

Det passet veldig bra å lese Synnøve Solbakken på 17. mai. Samfunnsaktøren og forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson ble feiret i de fleste taler i år. Jeg synes ikke bondefortellingen Synnøve Solbakken skal gå i glemmeboken - det er et godt stykke norsk litteratur.