John le Carré: En forræder etter vårt hjerte

De siste årene har jeg lest en del av le Carré sine romaner. Jeg har likt bøkene, mer av tematiske årsaker enn stilen. Skrivestilen hans har jeg til tider har hatt problemer med å bli helt komfortabel med. Likevel, jeg fortsetter stadig å lese le Carré sine bøker og heldigvis for det. En forræder etter vårt hjerte var en bok etter mitt hjerte.

En forræder etter vårt hjerte kom ut på norsk i fjor. Et ungt, engelsk par ved navn Perry og Gail drar til Antigua på tennisferie. Via instruktøren på hotellet kommer de i kontakt med Dima. Dima er russisk mafia opp og ned i mente. Nå vil han hoppe av og starte et nytt liv i England, beskyttelse vil han ha av MI6,  opplysninger om hvitvasking i stor skala. Kontakten med MI6 vil ha at Perry skal ordne.

Perry og Gail blir kastet ut i verden de ikke kjenner. Advokaten Gail og foreleseren Perry blir spioner. To oppegående, ressurssterke personer som skal leve med de valgene de tar og som ikke nødvendigvis alltid følger spionhåndboka. 

Etter noen få sider tar le Carré et uventet grep. Han går frem i tid. Perry og Gail er hos MI6. Så nøster han seg bakover, slik at vi får alle detaljene, før han gjør et hopp fremover igjen. Dette krever litt av leserne. Eller, dette gjør at jeg som leser krever en del av romanen. Jeg må være nysgjerrig nok til å finne ut av hvordan ting skjedde. Jeg må være interessert nok til å få  kjøtt beina. Det er en sjanse å ta, men den 80 år gamle John le Carré vet hva han gjør.

For å bruke en metafor - han fanger leseren. Meg. I et intrikat plott med absurde karakterer. Absurde, men likevel troverdig.  Russiske millionærer (eller var det billionærer), spioner som har blitt omplassert med den nye tiden og personer med makt og penger som ikke har rent mel i posen.

Hvitvasking... le Carré trenger ikke bruke fantasien for å komme opp med plott. Bakerst i boka har han kopiert med en artikkel fra en engelsk avis som viser at temaet er aktuelt. Det er ikke bare nyrike russere med tvilsomme formuer som deltar i den geskjeften. le Carré sender også ganske tydelige pek i retning engelske miljøer med makt.

En forræder etter vårt hjerte er den første romanen av le Carré som jeg kan legge fra meg og si "den likte jeg uten forbehold". Spennende tema og en stil jeg likte. Nå er jeg på jakt etter hans første romaner, spionromanene fra Den kalde krigen.

Spennende bok!

-----
Og boka? Kjøpt selv.
----