Mysterier av Knut Hamsun

Mysterier (1892) er på flere måter en psykologisk roman, en skildring av ungdoms drøm og tvil. I likhet med flere av Hamsuns romanskikkelser er Johan Nilsen Nagel et uforutsigbart menneske. Men med sine bråe og uventede kast avdekker han samtidig de falske plaggene som konvensjonene kler mennesket med. Nagel dukker opp i en norsk kystby og forarger byens borgere med underlige påfunn.

Etter å ha brukt lunsjpausen for å bli ferdig med Mysterier var jeg klar for ny lesesirkel på Deichmanske. Mysterier var Hamsun sin andre roman og er i utgangspunktet svært forskjellig fra debutromanen Sult. Eller er hovedpersonen i sistnevnte og Nagel en samme person, bare med og uten penger?

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk før jeg begynte å lese. Det jeg hadde hørt om Mysterier var at den var vanskelig å lese. Samtidig minnes jeg har sett flere som har nevnt denne romanen som en av sine favoritter. Jeg var fascinert fra siden en, fascinert over hvordan Hamsun beskriver denne tydelige gærne Nagel med bruk av persongalleriet. Ja, vi blir kjent med den pene prestedatteren Dagny og "landsbyidioten" Minutten, men de er alle statister. Det virker som Hamsun har puttet i de boken ene og alene for å beskrive Nagel. Fascinert over hvordan han rakker ned på små samfunn og borgerskapet, og man kan spørre seg - hvor mye av Nagel er Hamsun selv?

Selve historien er i mine øyne tidløs. Samfunnet Hamsun beskriver - det finnes. Det kan være et miljø, en by, et land... Tidløse historier er det som kjennetegner en stor forfatter og det var Hamsun.