I Sigurdurs øyne hadde den unge tjuvradden mistet alle rettigheter når det gjaldt å få oppmerksomhet og i det hele tatt være en del av samfunnet. Det som skjedde, var - som nå - at Sigurdur måtte late som han brydde seg om hva taperne tenkte på, hva de mente om det ene og det andre, hvordan de møkkete sjelene deres var satt sammen.
Politietterforskeren Sigurdur blir kontaktet av en tidligere skolekamerat. Det viser seg at kameratens svigersøster og mann blir presset for penger. Uten noen spesiell plan drar Sigurdur til utpresserne for å snakke de til rette. Der finner han en av dem hardt skadet - overgriperen stikker av etter at han blir oppdaget av Sigurdur. Utpresseren dør kort tid etter angrepet og plutselig befinner Sigurdur seg på midt i en drapssak, en sak der han også må tenke på vennene og hvilken informasjon han gir videre til sine overordnete. Anger er Indridason sin åttende bok om politietteforskerne Erlendur, Elinborg og Sigurdur. Erlendur er fortsatt på fjellet, Elinborg som var hovedpersonen i den syvende boken er lite tilstede i Anger. Sigurdur, som vi har fått høre drypp om i de foregående sju bøkene er hovedpersonen. Jeg har aldri likt Sigurdur, kaldt, overlegen og en anelse snobbete var mitt inntrykk.
For meg var skiftet mellom hovedpersone, fra den litt trauste, gode Erlendur til den litt mer ufordragelige Sigurdur, et sjakktrekk. Sigurdur lever litt mer, han blir presset fra flere hold (overordnete, familie), tempoet er betraktelig høyere og jeg oppfatter romanen som mer realistisk. Jeg liker fortsatt ikke Sigurdur noe særlig godt, men jeg liker veldig godt hvordan Indridason har bygd opp karakteren hans.
En ting som jeg har tenkt en del på etter at jeg slukte boken søndagen er hvordan Indridason bygger opp romanene sine rundt karakterene. Noen forfattere kan skifte karakterer, men man føler at stilen i romanene er den samme uansett. Bøkene om Erlendur var rolige, løsningen fant man ofte i fortiden. Elinborg fant sine spor i matlagingen og i familien. I Anger er tempoet høyere, slik som Sigurdur selv, svaret lå i å følge pengene som de ofte sier i TV-serier.
Jeg vil gjerne vite hva som skjer med Erlendur på fjellet, men samtidig så kan Indridason gjerne skrive flere bøker med Sigurdur i hovedrollen.
Anita likte ikke boken noe særlig godt, Ingalill var hakket mer positiv, mens jeg likte boken. Overraskende godt - eller var det mest fordi jeg etter å ha lest deres omtaler i bloggosfæren hadde lite forventninger?
----
Og boka? Lånt på biblioteket.
----
Fint det du sier om at de leter etter svar i sine egne liv og personlighet. Virker så innlysende når du nevner deg -)
SvarSlettRegner med Erlendur kommer ned nå, eller så kommer neste bok til å bli redningsaksjon, det kan jo virke som han legger opp til at han har forsvunnet selv.
Antar at Erlendur kommer tilbake, ja. Jeg er litt usikker på om Sigurdur holder fem bøker til for å si det slik.
SvarSlettEller kanskje han (forfatteren) setter Valgerdur (eller hva hun nå heter) på saken og vi får enda en ny hovedperson gitt.
gisp, det hadde jeg ikke tenkt på engagn
SvarSlett, Valgerdur, hun i strikkejakken som hadde knapper helt ned, er jo en innlysende hovedperson, både i forhold til jobb og yrke.
Vi må nok vente på Erlendur noen år til da.
(jeg skummet nettopp igjennom den forrige kommentaren min, å må bare unnskylde de uforståelige feilstavede tankesprangene. Må lære meg å lese igjennom før jeg trykker SEND.)
Tror nok det vil ta litt tid om det er Valgerdur som skal hente ned Erlend ja.
SvarSlettJeg er verdensmester i skriveleifer så her tar vi mot alt:-) Å tenke før man skriver er som å tenke før man snakker, ikke min stil og gruelig kjedelig spør du meg;-)