Fungerer Agatha Christie i lydbokformat? Det var det store spørsmålet vi stillte oss da vi tidlig, tidlig påskeaften satte oss i bilen for å suse ned til Danmark for en ukes ferie. Svaret - det er et rungende ja.
Et tilfelding møte mellom Poirot og hans bekjent Shaitana på en utstilling om snusdåser ender i en middagsinvitasjon. Den ekstentriske og rike Shaitana samler på mordere, mennesker som har begått mord. I middagsselskapet samler han fire snushaner og fire tilfeldige personer. Eller? Selskapet blir Shaitana sitt siste, han blir funnet død ved peisen. Hvem er morderen?
Kortene på bordet er en klassisk Poirot-historie. Morderen er en av de fire tilfeldige middagsgjestene, men ingen har et motiv. Tilsynelatende. Poirot og hans tre medsammensvorne (ingen på nivå med Poirot selv må du tro) begynner å grave i fortiden.
Agatha Christie sine romaner har blitt filmatisert, mange av de flere ganger. Vi har alle vår favoritt Miss Marple, min er Geraldine McEwan. Filmatiseringene er kanskje blitt mer populær enn romanene. Jeg vil nesten driste meg til å si at Agatha Christie er best på lydbok. Hvorfor?
Svaret på mordmysteriumene ligger ofte, kanskje nesten alltid, i noen små detaljer. Dette vet de fleste, og Christie bøker er ikke noe man hører på i bakgrunnen. Man lytter oppmerksomt, hele tiden. Hvem vil vel gå glipp av muligheten for å løse mysteriet før Poirot? Humoren til Christie kommer også veldig godt frem i lydbokformat. Små, tørre og humoristiske observasjoner som ikke alltid er knyttet til dialogene, kommer heller ikke så godt frem i filmene. Vi humret ofte da vi hørte Kortene på bordet. Christie var ikke alltid hyggelig med sine karakterer.
Kortene på bordet ble lest av Ivar Nergaard. Min første lydbok med han som oppleser. I det første kapitlet hørte det ut som han noe motvillig var til stede under lesingen, men etter hvert fungerte det veldig godt.
God (lyd)bok!
----
Og (lyd)boka? Lånt på biblioteket.
----
Det gleder mitt hjerte å lese en hederlig omtale av Christie og Poirot. Denne boken har jeg ikke lest, men jeg tror jeg har sett filmatiseringen.
SvarSlettJeg har forresten skjønt at kommentarene mine på innleggene dine fra igår og torsdag er forsvunnet i anledning blogspot-kollaps. Sukk. Tanken var i det minste god...
Men over til det viktigste: Du har fått stafettpinnen i Dipsolitteratens litterære stafett! Fortellingen så langt finner du her: http://linesbibliotek.wordpress.com/2011/05/14/stafett/ og reglene her:
http://dipsolitteraten.blogspot.com/2011/04/jeg-en-ny-type-stafett.html
Lykke til! :-)
Ja, kommentarene ser forsvunnet ut. Men de var både lest og kommentert:-)
SvarSlettJeg tar stafettpinnen og kommer tilbake når jeg har gravd litt i boksamlingen her.