William Tully was a little over three-and-twenty when he emerged from the chrysalis stage of his clerkdom and became a Social Reformer.
Da Williams mor dør og han endelig får råderett over eget liv ender han opp med å bli sosialist. Ikke fordi han har en brennende politisk glød, men på grunn av en misforståelse mellom han og en kollega. I bevegelsen møter han Griselda, en ivrig forkjemper for kvinnelig stemmerett. William og Griselda gifter seg og tilbringer bryllupsreisen i en hytta i Belgia. Mens de er der bryter 1. verdenskrig ut og de blir tatt til fange. Tilbake i England ønsker William å verve seg til hæren, men han blir førstvraket da han ikke er høy nok.
So they trotted down the valley, humiliated, dishevelled, indignang, bit still incredulous - while their world crumbled wbout them and Europe thundered and bled.
William - an Englishman er en uvanlig, politisk roman, med lettere ironiske hentydninger. Forfatteren Cicely Hamilton skrev romanen under 1. verdenskrig og hadde også bakgrunn som suffraggette. Det stoppet henne ikke i drive lettere harselas med de som kjemper "en krig for en sak." William og Griselda sitt liv, deres kamp for det de tror på, deres uvitenhet om det som skjer rundt dem er ypperlig beskrevet.
Samtidig er det en roman som er vanskelig å lese. Det er tidvis kjedelig, veldig kjedelig. Spesielt gjelder dette delen der paret er på bryllupsreise, trøsten for oss lesere er at paret også kjeder seg, men blir reddet av at hytten er full av politisk propeganda. Hamilton sin fortellerstil er krevende, og når man kjeder seg føler jeg at ordene bare flyter sammen. Siden jeg ikke er engasjert blir lesingen for krevende og jeg faller av.
Heldigvis er det ikke alltid slik. Både begynnelsen og slutten er veldig lesbare. Jeg tar meg ofte i å lese setninger høyt, hvorpå jeg humrer litt og tenker på hva forfatteren egentlig sier. Det er en roman som får tankene til å vandre. For min del gikk de to veier.
Hva skjer når man blir utsatt for vanskeligheter, når man blir tatt til fange? Få av oss, om noen, vet hvordan man vil reagere. Heldigvis er det færreste av oss som finner ut av det. Tilbake i England reagerer William med å verve seg, han vil gjøre noe for landet sitt. Innbitt skjer det en endring med Wiliam. Er endringen sannsynlig? Som leser oppfatter jeg den som troverdig. Hvordan William blir en anybody, en hvilken som helst engelskmann. En som tidligere har sett ned på det å kjempe for sitt eget land, ønsker mer enn noe annet å kjempe for sitt land.
Språket er en viktig del av romanen og en viktig del av handlingen. Hamilton harselerer med disse sosialistene, språket deres og hvordan de oppfører seg. Hvordan de kjemper en krig. Det Hamilton beskriver kan vi relatere til mye av det vi skjer rundt oss. Språkbruken i dag står kanskje ikke alltid i stil med det som skal beskrives. Ordet krise for eksempel, hvem av oss har ikke misbrukt dette ordet i ny og ne?
Er du på utkikk etter noe annet anbefales William - an Englishman.
----
Og boka? Til jul fikk jeg et abonnement på Persephonebøker, og dette var marsboka. Bildet er hentet fra forlaget Persephone sin sider.
----
William - an Englishman er en uvanlig, politisk roman, med lettere ironiske hentydninger. Forfatteren Cicely Hamilton skrev romanen under 1. verdenskrig og hadde også bakgrunn som suffraggette. Det stoppet henne ikke i drive lettere harselas med de som kjemper "en krig for en sak." William og Griselda sitt liv, deres kamp for det de tror på, deres uvitenhet om det som skjer rundt dem er ypperlig beskrevet.
Samtidig er det en roman som er vanskelig å lese. Det er tidvis kjedelig, veldig kjedelig. Spesielt gjelder dette delen der paret er på bryllupsreise, trøsten for oss lesere er at paret også kjeder seg, men blir reddet av at hytten er full av politisk propeganda. Hamilton sin fortellerstil er krevende, og når man kjeder seg føler jeg at ordene bare flyter sammen. Siden jeg ikke er engasjert blir lesingen for krevende og jeg faller av.
Heldigvis er det ikke alltid slik. Både begynnelsen og slutten er veldig lesbare. Jeg tar meg ofte i å lese setninger høyt, hvorpå jeg humrer litt og tenker på hva forfatteren egentlig sier. Det er en roman som får tankene til å vandre. For min del gikk de to veier.
Hva skjer når man blir utsatt for vanskeligheter, når man blir tatt til fange? Få av oss, om noen, vet hvordan man vil reagere. Heldigvis er det færreste av oss som finner ut av det. Tilbake i England reagerer William med å verve seg, han vil gjøre noe for landet sitt. Innbitt skjer det en endring med Wiliam. Er endringen sannsynlig? Som leser oppfatter jeg den som troverdig. Hvordan William blir en anybody, en hvilken som helst engelskmann. En som tidligere har sett ned på det å kjempe for sitt eget land, ønsker mer enn noe annet å kjempe for sitt land.
Språket er en viktig del av romanen og en viktig del av handlingen. Hamilton harselerer med disse sosialistene, språket deres og hvordan de oppfører seg. Hvordan de kjemper en krig. Det Hamilton beskriver kan vi relatere til mye av det vi skjer rundt oss. Språkbruken i dag står kanskje ikke alltid i stil med det som skal beskrives. Ordet krise for eksempel, hvem av oss har ikke misbrukt dette ordet i ny og ne?
Er du på utkikk etter noe annet anbefales William - an Englishman.
----
Og boka? Til jul fikk jeg et abonnement på Persephonebøker, og dette var marsboka. Bildet er hentet fra forlaget Persephone sin sider.
----
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.