onsdag 25. november 2009

Vi som elsker hverandre så høyt

Min familie er over gjennomsnittet glad i litteratur fra Latin-Amerika. Allende, Márquez, Vargas Llosa... og sikkert andre som jeg ikke kommer på i farten.

Jeg har prøvd, men de har aldri fenget meg. Jeg derimot, sverger til litt mer til trauste europeere.

Martha Cerde er fra Mexico og to av hennes romaner er oversatt til norsk. En av dem er Vi som elsker hverandre så høyt. Jeg tror det var tittelen, i tillegg til denne litt absurde forsiden som gjorde at jeg tok med meg boken fra hylla på biblioteket.

Forlagets omtale...

Et barn, som egentlig skulle ha kommet til verden i Mexico i krigsåret 1943, vegrer seg mot å bli født. Stadig utsetter han sin egen fødsel; aldri passer det helt. Moren hans lengter etter faren, Héctor, som hun tror har latt henne i stikken. Etter hvert mister hun alle illusjoner. Stort bedre går det ikke med fedrelandet. Den ene korrupte presidenten følger den andre, helt til blodbadet i hovedstaden i 1968, da soldatene skjøt på protesterende studenter. Først i 1985 kommer guttebarnet til verden og begir seg ut på leting etter sin far.

Det er en fascinerende liten bok. Jeg ble ferdig med for litt over en uke siden, men jeg klarer ikke helt å legge historien fra meg. Den er absurd, surrealistisk, et foster som ikke vil bli født. Men det er samtidig det som gjør det til en god historie, en historie som ikke dukker opp i annen hver bok.

Mye av referansene til Mexicos historie forsvinner, jeg kjenner ikke historien så godt. Likevel leser jeg boken som en slags politisk roman, eller en roman med sterke politiske undertoner.

Kanskje var dette et første steg til å finne forfattere fra Latin-Amerika som fenger meg?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.