Sjelenes herre av Irène Némirovsky

Dario er utlending. Han er utdannet lege i Frankrike, men ingen vil ha han som lege. Hans kone har akkurat født et barn og Dario er desperat. For å få en fot innenfor så velger han utføre en abort. Han gjør de jobbene ingen andre vil gjøre. Etter hvert som han får en fot innenfor et kynisk miljø vokser prestisjen som sjelenes herre (psykiater), pengene flyter mellom fingerene, men er det ham eller er makten hans penger som tilsynelatende blir en del av det franske overklassemiljøet?


I Sjelenes herre av Irène Némirovsky møter vi et lukket fransk miljø. Irène Némirovsky var selv immigrant, og det er sagt at hun bruker egne erfaringer og at flere av karakterene i boka er basert på personer i hennes samtid. Jeg tror vi kan finne disse karakterene i dag også, spillegale, eksentriske, personer som gjør hva som helst for å komme seg på topp og for å være der.

Sjelenes herre er ikke like svart som David Golder, hvor personer rett og slett ikke blir sett (av hverandre). I Sjelenes herre er det spor av kjærlighet, av ømhet. Men det er også en grådighet og grusomhet som man ikke ofte blir utsatt for i romaner.

Penger. Det er ikke bare andre man definerer etter kapital. I Sjelenes herre er pengene med og bestemmer hvordan personene ser på seg selv. Følgelig synes jeg den siste setningen oppsummerer hele boken. En kan være så ufyselig en vil i livet, men det vil alltid være  noen som står i kø for å ta i mot restene.

Dette er den fjerde boken av Némirovsky jeg leser på kort tid. Jeg startet med Storm i juni, fortsatte med Hett blod og så David Golder. Jeg kan ikke anbefale deg å lese en, les alle. De er forskjellige, likevel skjellsettende på hver sin måte. Det er ikke bøker du legger fra deg, det er bøker som blir værende under huden din.