Det gør du ikke av Jens Christian Grøndahl (dansk)

Danske David og engelske Emma har vært gift i over tyve år. Deres datter Zoë har en ny kjæreste. Han er fra Pakistan. En morgen oppdager David at noen har skjært inn et hakekors på postkassen deres. Hva betyr dette, har Davids jødiske bakgrunn noe med dette?

Men det var ikke genboens postkasse, han havde efterladt sit hagekors på, det var Davids, og hvad, hvis gerningsmanden ikke var en underbegavet skoleelev? Hvad, hvis det var en trussel? David havde i alle deres år på den rolige vej ikke set et eneste eksempel på grafitti. Zoës hinkeruder på asfalten havde været alene om at forstyrre den forudsigelige orden. Man ville sige, at hagekorset på Fischers postkasse var første gang. På en dunkel måde var han flov over at være genstand, tilfældigt eller ej, for vejens første tilfælde af hærværk. Andet kunne det vel ikke være?

Hakekorset forstyrrer advokaten David. Hans jødiske bakgrunn vil han helst glemme. Sine egne foreldre vil han gjerne glemme. Faren som døde og etterlot seg gjeld, moren som maser om at han ringe en gammel kjæreste som har fått kreft.

Hjemme i eneboligen i villastrøket er Emma. Kunstner - innen husets fire vegger. Nå som datteren skal ha sin første utstilling blir hennes egne valg diskutert. Hun har selv valgt å være hjemme, male uten å forsøke å stille ut noe. Er hun misunnelig på Zoë?

Med datterens nye kjæreste må de begge to se bakover, i et par dager blir deres lille  verden omrokkert. Relasjonene blir skjøre, og de jobber litt med å finne hverandre igjen.

"Jeg har alltid været skeptisk over for al den snak om rødder. Se på træerne. Jo højere træ, desto større afstand mellom krone og rødder. Et vellykket træ er et træ, der med tiden vokser fra sine rødder". 

Det er en kunst å skrive om lykkelige mennesker. Å være lykkelig er en klisje. David og Emme lever i et harmonisk ekteskap. Utroskapen er fraværende, de respekterer hverandre, de har et godt liv. Uroen de opplever gjennom noen dager beskrives godt av Jens Christian Grøndahl. Ingen store ord, ingen store opplevelser. 

Hverdagsuro. 

Grøndahl klarer å skape en uro i meg også. Som leser vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Akkurat som når man er i et rom med to personer, et par, hvor noe ligger og bubler  under overflaten.  Man føler stemningen og man vet man ikke skal bryte inn. Jeg liker at Grøndahl ikke får karakterene sine til å gjøre det ekstreme, at de kommer hjem igjen.

Det gør du ikke er mitt første møte med Jens Christian Grøndahl. Han har skrevet 17 romaner og jeg tror at noen av hans tidligere romaner er oversatt til norsk. Han er også oversatt til engelsk - det er lettere ironisk at jeg fikk først øynene opp for ham etter å ha lest om noen av hans romaner på noen engelske blogger...

----

Og boka? Kjøpt selv. En av mine første bøker på dansk, om man ser bort fra den nordiske samlesningen. Dette var mye enklere og ikke særlig mye fald her nei.

----