Hva får en debutant til å skildre livet på en fødestue?
Etter å ha lest Forløsningen av Måns Wadensjö er jeg ikke helt sikker. For det er en rar, liten bok jeg har lest. Wadensjö har selv jobbet nederst på rangstigen, som forlaget kaller det på vaskeseddelen, på en fødestue. Dette er dette livet han skildrer i romanen Forløsningen.
Og stikkordet er nettopp roman, fordi jeg får aldri følelse av at jeg leser en roman. Kanskje er jeg veldig preget det jeg har studert, men tidvis følte jeg at jeg leste en lang case studie i organisasjonsteori eller en lang utredning om hvordan en avdeling er organisert. For historiene som fortelles er både generelle og spesielle.
Romanen er generell fordi alle som har jobbet på en arbeidsplass av en viss størrelse vil kunne kjenne seg igjen i det som Wadensjö skriver. Alle arbeidsplasser har rutiner (Rutinen) og alle arbeidsplasser har nykommere...Når de blir overlatt til seg selv på avdelingen varer det ikke lenger før de er fanget inn i mønstrene til sine kollegaer, i de rutinene man ikke får sloss mot, og de glemmer helt at de en gang hadde en retning her, glemmer at de forsøkte å endre på Rutinen, men blir i stedet fanget i nettet til den.
Samtidig har forfatteren observert det som er spesielt på en fødestue. Hvordan vi menneskene har tatt noe som strengt tatt er ganske naturlig og puttet det inn i et system, og prøver å organisere noe vi til en viss grad ikke kan styre. Fødselen. Den eneste gangen jeg føler forfatteren treffer en nerve er når fortelles om fødsler der babyene allerede er døde.
Boken er oversatt fra svensk til norsk og siden jeg ikke har originalen er det vanskelig å si om det krøkkete språket kommer fra forfatteren eller om det er oversettelsen. Jeg får av og til følelsen av at ordene ikke står i riktig rekkefølge (oversettelsen er uansett skjemmet av skrivefeil, eksempelvis at man ikke klarer å bestemme seg for om det heter sjefjordmor eller sjefsjordmor). Avsnittet nedenfor er et eksempel på et setninger som jeg måtte lese flere ganger for å skjønne...
Skal jeg si at hver natt jeg jobber er innelåst i et lite garderobeskap mellom ni og syv? Hvordan skal jeg klare å komme meg ut av det? Kanskje om jeg lar en del av meg bli igjen utenfor slik at den kan slippe meg ut når natten er slitt. En del av meg, som når den står stille, alltid kan leke med tanken ved den tynne metalldøren i skapet.
Designet av boka likte jeg, det er et trykk man kan studere lenge. Selve romanen derimot, den gikk fort i glemmeboken.
----
Og boka? Er et leseeksemplar fra Bokforlaget.
----
Du har en egen evne til å sammenfatte på knusende vis hvorfor bøker ikke fungerer: "tidvis følte jeg at jeg leste en lang case studie i organisasjonsteori eller en lang utredning om hvordan en avdeling er organisert".
SvarSlettAu, den gjorde vondt! Samtidig skjønner jeg akkurat hva du mener ut fra sitatet. Og da må det være lov til å le litt (ondskapsfullt).
Takk (tror jeg:-))! Det var ikke det at jeg kjedet meg, langt derifra, men både språket og oppbyggingen minte meg om casestudier og offentlige notater om ymse.
SvarSlettRomamen har fått en pris, beste litterære debut i 2010 av det svenske forfatterforbundet, så det er kanskje en stil som noen liker veldig godt.