Det er så herlig å ikke vite hva som skjer på neste side!
Det usynlige fjellet er en roman som sakte men sikkert bare griper deg. Så sitter du der, det er langt over sovetid og du skal bare lese en side til. Det er så herlig å kunne hive fordommene på sjøen, hive fordommene om at dette var en "dameroman" om sterke kvinner som skal rote i fortiden for å finne fremtiden. Herlig, herlig!
Vi er i Urugay (første pluss, hvor ofte er vi i Urugay, egentlig?), året er 1900. Ei forsvunnet jente blir funnet. I et tre. Hva skjedde, hvordan kom hun seg dit? Jenta vokser opp, på landsbygda. En dag kommer en mann, han blir hodestups forelsket og frir. Jenta, med navnet Pajarita, blir med han til Montevideo. Vi følger tre generasjoner kvinner, Pajarita, hennes datter Eva og barnebarnet Salome (pluss for vakkert navn). Eva er en dikter, romantisk følger hun etter mannen hun elsker til Buenos Aires. Argentina er i endring, hennes navnesøster vekker oppsikt. Men hennes følelser og rettferdighetsfølelse gjør at hun snart må forlate Buenos Aires.
Rettferdighetsfølelse har også hennes datter Salome. Innbitt, kjempende, hun jobber for det hun mener er en god sak. Og for meg er hun kanskje den karakteren i boka som virkelig gjør inntrykk. Her satt jeg og ventet på det sukkersøte, og hva kom? Jo, Lenin og Trotskji (pluss, pluss for politisk historie).
Det er ingen prikkfri historie Carolina De Robertis har skrevet, men den er utrolig fengende og uforutsigbar. Den ikke bare forteller, men den tar oss med. Hundre år i Montevideo. Og den har pirret min nysgjerrighet. For hva vet jeg om Uruguay, bortsett fra at hovedstaden heter Montevideo? Monte. Vide. Eu. Jeg ser et fjell.
----
Og boka? Lånt av mamman min.
----
Nå kan jeg puste lettet ut. Jeg skal anmelde denne for Schibsted. Da jeg så boken i butikken for første gang syns jeg den virket interessant, men jeg var redd for at det var en standard dameroman - at de Robertis var "den nye Samartin". Jeg ble litt mindre skeptisk da jeg leste Bokelskerinnens anmeldelse. Det var etter det jeg fikk leseeksemplar av Schibsted. Men etter å ha lest denne anmeldelsen gleder jeg meg til å lese boken. Jeg kan en del om politisk historie i Latin-Amerika, spesielt om Argentina og Venezuela, men også noe om Uruguay. Jeg vil lære mer. Og jeg vil lære mer om kultur og samfunn generelt, ikke kun politikk. Ikke minst vil jeg lese gode romaner, bli underholdt.
SvarSlettFor en herlig omtale!
SvarSlettDet tok litt tid å komme inn i boken, den ble betydelig bedre.
SvarSlettJeg var også skeptisk, som jeg skrev. Men jeg hadde også Bokelskerinnen sin omtale i mente. Den kan leses her:
http://bokelskerinne.blogspot.com/2010/09/bokanmeldelse-det-usynlige-fjellet.html
Jeg er glad jeg leste boken:-)
Håper du kommer til å like den også Labben:-)