lørdag 29. januar 2011

Islandsk krim- yeah yeah yeah

(Yeah, yeah, yeah - ville ha forarget Erlendur - snakk islandsk!).

Jeg fortsetter min islandske ferd. Jeg er ikke den første. Moshonista har gått stien først, både her og der. Anita har også vært der. Jeg er med andre treig, men bedre sent enn aldri. Bok to i serien om Erlendur Gravstille ble konsumert som lydbok, mens bok nummer tre Røsten ble lest.

Gravstille
Ei lita jente gnager på en menneskeknokkel. En knokkel som storebroren hadde funnet og som han syntes var veldig fin og blank. En stressa mor drar med sønnen og resten av bursdagsgjestene ut for å finne åstedet, der finner de mer enn en knokkel. Erlendur og teamet blir tilkalt, hvem er den døde personen som det ser ut som ble begravd levende?

Røsten
På det nest største hotellet i Reykjavik finner en stuepike julenissen død. Julenissen aka dørvakten er drept, knivstukket. Erlendur sjekker inn på hotellet for å løse saken. Dørvakten viser det seg, var en gang en kjent barnestjerne som mistet sin fantastiske stemme under en konsert. Men hvem drepte mannen som bodde i et bittelite rom i kjelleren på hotellet?

Erlendur har kommet under huden på meg. Noe av hans naive innstilling til blant annet datterens graviditet i den første boka blir nyansert. Det fine med Erlendur er at han ikke har dårlig tid. Han stresser ikke, hverdagen hans er ikke full av tidstyver. Med Ivar Nørve sin stemme foregår alt i et rolig og behagelig temop. Elinborg og Sigurdur sine karakterer kommer også tydeligere frem, de komplementerer Erlendur.  

Gravstille er (så langt) den beste boka i serien om den islandske etterforskeren. Her kommer Erlendur virkelig til sin rett, løsningen ligger i fortiden og er det en ting Erlendur liker å grave i, så er det fortid. Parallelt følger vi en familie som og deres skjebne under 2. verdenskrig. Bonusen er hint om islandsk historie, hva kan jeg egentlig om sagaøyen?

Lydbok eller "vanlig bok"?
Etter to lydbøker om Erlendur bestemte jeg meg for å lese Røsten for å se hvordan Arnaldur Indridason skriver. Røsten er ei god bok, handlingen kretser rundt et mer "tradisjonelt mord" og er en mer typisk "politikrim" enn de to foregående romanene. Jeg må innrømme at historiene fra Island fungerer best som lydbøker for meg. De er enkle nok til at man gjøre flere ting samtidig uten at  manfaller helt ut.

Hekta? Jeg? Nei... Denne uken hentet jeg bok nummer fire i serien Vannet på biblioteket. Endelig hjemme var det å forte seg ut av ytterklærne, legge den lille på lekepleddet, sette den første cd fomlendene inn i spilleren og synke ned i godstolen med Ivar Nøste sin stemme i bakgrunnen. Livet er ganske fint!
----
Og (lyd)boka? Kommer fra biblioteket - begge to.
----

5 kommentarer:

  1. Morsomt å lese omtalene dine av bøkene om Erlendur! Jeg har lest seks av disse bøkene, og etter en periode hvor jeg var veldig fascinert, ble jeg mer og mer lei etter hvert. Det ble for enkelt, for mange gjentakelser ... Etter "Røsten" hoppet jeg av ...

    Jeg har i likhet med deg "lest" alle som lydbøker. Nørves stemme passet utmerket!

    SvarSlett
  2. Gode beskrivelser av bøkenen til Arnaldur.
    Jeg liker bøkene veldig godt. Har lest alle som er oversatt til norsk. Jeg er veldig glad i islandsk litteratur, spesielt om handlingen foregår på island. Island er et land jeg er veldig begeistret for.
    Kos deg videre med Arnaldur og Erlendur :-)

    SvarSlett
  3. Det er så godt å høre at det ikke bare er meg som ble hekta, avhengig og måtta ha mer i løpende tempo :-)
    - men uten Nørve hadde det ikke vært det samme.

    SvarSlett
  4. Rose-Marie: Jeg kan godt skjønne at det ble litt enkelt. Men det er derfor de er så greie å ha på i bakgrunn, når jeg leker med den lille på gulvet eller når gjør andre ting som husarbeid eller blogger.

    Gjentagelser er noe mange forfattere driver med. Til tider er det skrekkelig irriterende. Ok at de kan gjenta noen få ting som er kommet frem i en tidligere bok, men når de sier det samme som det hadde sagt i et par kapitler tidligere så blir det litt for enkelt spør du meg...

    Jeg kommer nok til å høre alle, jeg er litt sånn ensporet og når jeg først har begynt på noe så bare fortsetter jeg. Har veldig lett for å bli hekta:-)

    SvarSlett
  5. Hei!
    Hvordan finner du bøkene dine og tar dem til vurdering? Er det mulig å sende noen fra Bokforlaget og få dem vurdert? :)
    Om du ønsker kontakt send svar til
    ida@bok-forlaget.no

    MVH
    Ida Hovland

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.