Islandsk krim- yeah yeah yeah

(Yeah, yeah, yeah - ville ha forarget Erlendur - snakk islandsk!).

Jeg fortsetter min islandske ferd. Jeg er ikke den første. Moshonista har gått stien først, både her og der. Anita har også vært der. Jeg er med andre treig, men bedre sent enn aldri. Bok to i serien om Erlendur Gravstille ble konsumert som lydbok, mens bok nummer tre Røsten ble lest.

Gravstille

Ei lita jente gnager på en menneskeknokkel. En knokkel som storebroren hadde funnet og som han syntes var veldig fin og blank. En stressa mor drar med sønnen og resten av bursdagsgjestene ut for å finne åstedet, der finner de mer enn en knokkel. Erlendur og teamet blir tilkalt, hvem er den døde personen som det ser ut som ble begravd levende?

Røsten

På det nest største hotellet i Reykjavik finner en stuepike julenissen død. Julenissen aka dørvakten er drept, knivstukket. Erlendur sjekker inn på hotellet for å løse saken. Dørvakten viser det seg, var en gang en kjent barnestjerne som mistet sin fantastiske stemme under en konsert. Men hvem drepte mannen som bodde i et bittelite rom i kjelleren på hotellet?

Erlendur har kommet under huden på meg. Noe av hans naive innstilling til blant annet datterens graviditet i den første boka blir nyansert. Det fine med Erlendur er at han ikke har dårlig tid. Han stresser ikke, hverdagen hans er ikke full av tidstyver. Med Ivar Nørve sin stemme foregår alt i et rolig og behagelig temop. Elinborg og Sigurdur sine karakterer kommer også tydeligere frem, de komplementerer Erlendur.  

Gravstille er (så langt) den beste boka i serien om den islandske etterforskeren. Her kommer Erlendur virkelig til sin rett, løsningen ligger i fortiden og er det en ting Erlendur liker å grave i, så er det fortid. Parallelt følger vi en familie som og deres skjebne under 2. verdenskrig. Bonusen er hint om islandsk historie, hva kan jeg egentlig om sagaøyen?

Lydbok eller "vanlig bok"?
Etter to lydbøker om Erlendur bestemte jeg meg for å lese Røsten for å se hvordan Arnaldur Indridason skriver. Røsten er ei god bok, handlingen kretser rundt et mer "tradisjonelt mord" og er en mer typisk "politikrim" enn de to foregående romanene. Jeg må innrømme at historiene fra Island fungerer best som lydbøker for meg. De er enkle nok til at man gjøre flere ting samtidig uten at  manfaller helt ut.

Hekta? Jeg? Nei... Denne uken hentet jeg bok nummer fire i serien Vannet på biblioteket. Endelig hjemme var det å forte seg ut av ytterklærne, legge den lille på lekepleddet, sette den første cd fomlendene inn i spilleren og synke ned i godstolen med Ivar Nøste sin stemme i bakgrunnen. Livet er ganske fint!
----
Og (lyd)boka? Kommer fra biblioteket - begge to.
----