torsdag 15. september 2011

A Red Herring Without Mustard. Flavia de Luce returns

Flavia de Luce
has a passion for poisons. 

Picture an ancient country house somewhere in England. The year is 1950. 
Picture a girl who lives there with her most eccentric family. Her name is Flavia de Luce - 
and she's almost eleven. 
Picture a long-abonded Victorian chemistry laboratyr: no one ever goes there but Flavia. 
Put them all together and you'll have a deliciously original approach to detective fiction*.


Hvor Flavia de Luce er skjer det alltid et mord. Minst. Hun snubler bokstavelig talt over suspekte personer og mord som vi andre snubler over skjorter som skulle ha ligget i skittentøyskurven. I den tredje romanen om Flavia (etter tre mysterier er vi på fornavn Flavia og jeg) gjør Flavia seg et nytt bekjentskap - en spåkone. 

Denne spåkonen og hennes vogn installerer Flavia på den store eiendommen som familien  hennes fortsatt, om enn noe usikkert, har. Da Flavia bestemmer seg for å besøke sigøynerkonen så finner hun henne blodig og skadet. Flavia skaffer hjelp - og sannelig, lukter det ikke fisk i vognen til spåkonen?

A Red Herring Without Mustad er den tredje romanen om Flavia de Luce.  Serien blir bare bedre og bedre. Selve mordmysteriene er kanskje seriens svakeste punkt, det er litt utrolig hva som dukker opp i den lille landsbyen hvor de Luce familien bor i utkanten.

Miljøbeskrivelsene, omgivelsene er sammen med karakterene det beste. Flavia er en voksen 11-åring, men samtidig er hun et usikkert barn. Hun vil så gjerne blit sett, hennes storesøstre er skrekkelige, mens faren fraværende. Jeg har skrevet dette tidligere, men Alan Bradley har klart å lage en karakter som har dybde. Hun har så mange sider, hun vil ha kred fra politiet der hun er først i løypa, samtidig er hun barnslig nok til å holde igjen informasjon.

Til min store glede kommer bok nummer fire I Am Half-Sick of Shadows allerede i november. Handlingen utspiller seg i julen, så romanen ligger an til å bli årets julebok. Jeg er spent på hva som skjer med Flavia videre, spesielt om hva som skjer med det store huset og eiendommen familien bor, men  også om  forfatteren Bradley har tenkt å være like slem med Flavia som storesøsterne hennes er med henne!

God bok - men start med den første boken om du er interessert i Flavia de Luce og hennes mordmysterium!

Labben har også lest boken!

----
Og boka? Kjøpt selv.
----

4 kommentarer:

  1. Er dette veldig typisk britisk krim ala Agatha Christie? Synes det virker spennende med en krim med en ung jente i hovedrollen, er nysgjerrig på hvordan forfatteren får henne til å løse mysteriene i bøkene.

    SvarSlett
  2. Tja...

    Mye av omgivelsene er det samme, engelsk landsby, en del eksentriske personer, tiden (pluss minus ett ti år).

    Mysteriemessig så er ikke dette tradisjonelle whodunnit mysterier heller.

    Karakteren Flavia er er mye mer sammensatt enn Christie sine karakterer, gg har en helt annen dybde.

    Serien er britisk, den har veldig mye av de elementene som jeg liker ved britisk krim (fin overflate i en rolig by, masse som foregår under).

    Hvordan hun løser mysteriene? Veeel, hun har sin kjemilab og hun snoker mye (hun er ikke redd for å bruke metoder som man ikke man bruke under en politisak for å si det sånn, metoden hadde ikke holdt i retten). Det skal sies at også snubler over en del tilfeldighter, og dette er ikke nødvendigvis historiens styrke.

    Bøkene er gode, men de er ikke enkle å lese. Jeg bruker alltid litt tid på de, Bradley skriver for voksne, men man lurer seg til å tro at bøkene egentlig er for barn.

    SvarSlett
  3. --- det skulle naturligvis være, Flavia har en helt annen dybde---

    SvarSlett
  4. Disse bøkene står på ønskelisten min, og jeg har tenkt å begynne med første bok. Men så er leseskjemaet mitt for tiden så fullpakket med andre bøker jeg vil lese at det blir mest med drømmingen foreløpig...

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.