Er uavhengighet en garanti for lykke?
Jenny Winge er malerinne og oppholder seg i Roma. Hun lever et fritt og uavhengig liv, forsørger seg selv. Hun venter, håper, på den store kjærligheten og når Helge Gram kommer lar hun seg forføre. Tilbake i Oslo bryter hun forlovelsen og blir gravid med han som skulle ha blitt hennes svigerfar.
Jenny kom ut i 1911 og ble Sigrid Undset sitt store gjennombrudd. I fjor leste jeg debutromanen Fru Marta Oulie og ble begeistret. Med Jenny ser jeg hvorfor Sigrid Undset var en av de virkelige store forfatterne på 1900-tallet.
Undset sine kvinneskikkelser gjør det ikke enkelt for seg selv - og de er ikke alltid enkle å like. Jenny vakler, hun tar feil valg. Tross sin uavhengighet er hun aldri helt lykkelig og romanen ender med et snev av Ibsendrama over seg.
Det er først og fremst dialogene som gjør boken. Dialogene mellom Jenny og Helge, mellom Jenny og svigerfaren - og mellom Jenny og hennes venn Gunnar. Tre historier, så ulike, men likevel betydningsfulle for Jenny sitt liv.
Selv om Jenny ble Undset sitt gjennombrudd ble ikke nødvendigvis godt mottatt av alle. Kanskje ble den lest under bordet av mange, jeg forstår at den skapte forargelse. For det er en roman som engasjerer, en roman man ikke kan legge fra seg, selv når man er ferdig med siste siden.
Anbefales!
Ja! Jenny er ei av dei beste bøkene eg veit om.
SvarSlettOg nå skal jeg få lest Ida Elisabeth som du anbefalte i fjor også:-)
SvarSlettKvinneskikkelsene som ikke er helt lette å like er ofte de mest engasjerende. Jeg leste Madame Bovary rundt dette tidspunktet i fjor vår, og tenker ofte på Emma ennå, uten helt å kunne avgjøre om jeg liker henne eller ikke.
SvarSlettTipset om Jenny er definitivt lagt på minnet!
Jeg leste Jenny for mange år siden. Veldig bra bok, og litt slitsom å lese, siden Jenny, som du påpeker gjør det så vanskelig for seg.
SvarSlett