London 1940: Cathrin Cole jobber i et reklamebyrå som tekstforfatter. Å kunne skrive overbevisende er en ettertraktet egenskap i en krig og Cathrin blir overført til et statlig departement for å jobbe med propaganda. Filmindustrien er også en del av maskineriet og snart befinner Cathrin seg på et filmsett utenfor London.
Dette var et kort sammendrag av det som stod på baksiden av Their Finest Hour and a Half. Og det som fikk meg til å kjøpe romanen. Det var årets feilinformasjon kan man si. Ganske tidlig viser det seg at Cathrin er bare en av mange karakter i boken. Hovedpersonen er en sur gammel, gubbe ved navn Ambrose. Ok, så er han kanskje ikke så gammel, ei heller sur, bare bitter og ute av takt med det som skjer i verden. I tillegg så møter vi Edith som flykter fra London for å komme seg unna bombene.
Jeg kjente tidlig at baksiden begynte å irritere meg, den skapte en forventning som boken ikke klarte å leve opp til. Cathrin forsvinner litt midtveis i boken, det blir veldig mye Ambrose, før Cathrin kommer tilbake på slutten. Det er alltid en utfordring når man skal skifte mellom flere personer, til tider føler jeg at det blir litt rotete. Vekslingene mellom de tre personene nevnt ovenfor (og en del andre) skjer brått og det tar litt tid før man klarer å få frem neste scene i hodet når det skjer.
Their Finest Hour and a Half er ingen dårlig bok. Den har gode karakterskildringer, det er nesten så jeg starter å like den gretne Ambrose etterhvert. Den er realistisk, har humor, varme og den vokser sammen med karakterene. Det er bare det at jeg også hadde lyst til å bli mer kjent med Cathrin!
Litt irriterende når baksideteksten er såpass feilvinklet! Men tittelen synes jeg var nydelig :)
SvarSlettJeg synes det er så irriterende når baksiden på en bok eller film er feilinfo, som du sier. Av og til lurer jeg på om de som har skrevet baksiden i det hele tatt har lest boken?!
SvarSlett