søndag 25. januar 2009

This Time of Dying av Reina James

Etter å ha lest den siste setningen i This Time of Dying av Reina James ble jeg så irritert at jeg kastet boken på min kjære som satt i andre enden av sofaen. Han kom fra det uskadd, noe jeg tror var en kombinasjon av pocketutgaven og min slappe musklatur. Nå er det nødvendigvis slik at irritasjon er ikke et dårlig tegn, her kom det fra et ønske om å vite mer.

Reina James debuterte med denne romanen i 2006. Et søk viser at hun kommer ut med en ny roman i april i år, som heter Old Joke. This Time of Dying er i allefall langt fra en spøk. Hun har lagt romanen til en periode som ikke ofte blir brukt som bakteppe i romaner, vi snakker om tiden da spanskesyken herjet i Europa som var fra 1917 til 1920. Jeg husker å lest noe skrevet fra denne tiden i Elstad sine bøker om Julie, men det er det eneste jeg kommer på i farten. Krigen var over, landene som hadde vært involvert prøvde å komme seg på beina. En tid som ikke er like interessant som første verdenskrig, ei heller glamorøs slik som de senere 20-årene.

This Time of Dying foregår i London i 1918. Hovedpersonen, ungkaren Henry Speake, driver et begravelsesbyrå som har vært i familien i lang tid. Tilfeldigvis kommer han i besittelse av noen brev skrevet av en lege som ville varsle myndighetene om pandemien som spredde seg. I begynnelsen av boken har han også innledet et (til da) uskyldig bekjentskap med lærerinnen Allen Thompson. Dette bekjentskapet blir sett på som uanstendig, både av hennes og hans familie og venner.

Reina James klarer godt å knytte sammen denne begynnende kjærlighetshistorien, med de grusomme scenene som utspilte seg etterhvert som folk ble syke og døde. Lik ble lagt i gatene for å plukkes opp, ventelisten for å få begravlagt familie var lang, leger som knapt selv orket å leve. Ikke minst kan også boken leses som en kritikk mot myndighetene som ikke foretok seg noe for å stoppe pandemien (eksempel stenge grenseoverganger) og satte inn ressurser for å hjelpe.

Persongalleriet er stort og mangfoldig. Foruten Henry og Allen, møter vi blant annet Henry sine søstre, Allen sin sprø søster som midt under pandemien bestemmer seg for å sultestreike og etter hvert representanter for myndighetene. Med dette galleriet får forfatteren også fram klasseskillet som regjerte (regjerer) i England... Stakkars Allen får pepper fordi hun lar tjenestpiken bo på et av hovedrommene i stedet for på et fuktig kvistværelse!

Jeg likte boken veldig godt. Den er nydelig skrevet, men samtidig alvorlig. Jeg morer meg over Henry og Allen, deres sosiale bevissthet, men samtidig deres nysgjerrighet på hverandre.

2 kommentarer:

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.