Bokomtalen lyder som følger...
Jean Paget blir tatt til fange av japanerne på Malakka i 1941 og gjennomgår umenneskelige lidelser som krigsfange. Hun får hjelp av en fanget australsk soldat, Joe Harman, men dette blir oppdaget av japanerne, og Joe blir korsfestet som straff. Etter krigen, på en reise til Malakka, får Jean høre at Joe lever som kvegoppdretter i Australia. Hun beslutter å oppsøke ham.
En av grunnene til at jeg slukte denne boken tidligere var fordi jeg ville være Jean Paget. Ja, hvem ville ikke være Jean?! Jeg ville redde engelskmenn i nød på Malakka. Jeg vil reise jorden rundt og møte min Joe Harman. Og bosette meg langt unna Vestlandet, familie og skole...
Boken appellerer ikke så sterkt til meg i dag. Kanskje er det fordi jeg allerede har funnet min Joe Harman, selv om han aldri har stjælt kyllinger til meg og blitt korsfestet for det (ei har jeg testet hans kvalifikasjoner når det gjelder krøtterdriving!). Det er ikke til å legge skjul på at historien ikke hadde vært så god uten kjærlighetshistorien mellom Jean og Joe.
Jeg vet ikke om Jean sin historie ved tidligere lesning overskygget fortelleren som er en eldre mann, men nå føler jeg at han er altfor fremtredende. Og litt irriterende. Han er litt dømmende siden Jean er ung, jeg er litt dømmende siden boken var skrevet på slutten av 40-tallet og det hele er litt rart med menn som lurer på hva en har bestilt over helgen?
Men for all del, spennende er det og Jean er fortsatt heltinnen, det er det ingen tvil om. Hun er der oppe på listen sammen med Anne fra Bjørkely, Hermione, Ann Dickson og en haug med andre kvinner som jeg har sett opp til opp igjennom årene... Go Jean!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.