Jeg har mange lovord om Ina Åsheim sin debutroman Mamma vet ikke hva som er deilig så det passet fint at jeg fant boka i hylla for nyheter da jeg var innom biblioteket i forrige uke.
Åsheim har skrevet det forlaget omtaler som en episodisk roman om et (velartikulert) barn, far og mor. Fortellerstemmen er barnet og episodene som blir beskrevet handler om den lille familien på tre og deres relasjoner innad i familien. Boken består av korte kapitler og følger således ingen kronologisk struktur - faktisk minner oppbyggingen av boken meg om Tove Jansson sin roman Sommerboken som jeg skrev om for litt siden. Det er ingen dårlig sammenligning, men det krever desto mer av boken for å få leseren til å lese neste side.
Hovedkarakterene i boka klarer ikke alltid å finne hverandre. Moren er av og på, vanskelig å skjønne. Faren er distansert, men bestemt. Barnet er den karakteren vi blir best kjent med og som for meg har den mest troverdige karakteren. Å skape en troverdig karakter har ingenting med at den må være realitetsorientert og gjøre bare hverdagslige ting. Troverdighet handler om at forfatteren har skapt en karakter som jeg tror kan eksistere, selv om han kan trylle slik som Harry Potter eller oppleve surrealistiske episoder slik som karakterene i Murakami sine bøker. Moren i Mamma vet ikke hva som er deilig er ikke helt der.
Språket er nydelig, klokkerent. Jeg får følelsen av at forfatteren har smakt på hver en setning før hun skrev den ned, ingen ord er overflødig.
En god bok fra en forfatter jeg håper vi hører mer fra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.