onsdag 15. april 2009

Fru Marta Oulie av Sigrid Undset

- Jeg har været min mand utro.

Sigrid Undset debuterte i 1907 med dagbokromanen Fru Marta Oulie. I denne korte romanen på cirka 70 sider blir vi kjent med Marta, gift med Otto, utro med Henrik. Det er kort sagt det boken handler om.

Marta forteller oss forelskelsen, bryllupet, livet som lærerinne og etter hvert som småbarnsmor. Og om utroskapet. Hun er fortvilet, men samtidig sterk. Og ulykkelig. Svært ulykkelig.

Gjennom det Marta skriver ned i dagboken sin så blir hun kjent med seg selv, men fortvilelsen forsvinner ikke. På slutten av romanen gjør hun et sterkt og modig valgt.

Hva synes jeg?

Dette er den første av Undset sine samtidsromaner jeg prøver meg på, så jeg ante ikke hva jeg skulle vente meg. Jeg slet litt i begynnelsen av boken, men etterhvert så fenget den mer og mer. Jeg liker Marta, selv om jeg ikke liker det hun har gjort, eller kan/vil unnskylde det. Men fortvilelsen hennes blir ekte for meg... og det er nok til at jeg synes Undset er realistisk og god i sine skildringer. Det skal sies at da boken kom ut så var det en del anmeldere som syntes at Marta var egoistisk.

En tanke som slo meg var at dette kunne være en gift Bridget Jones, 90 år eller så etter at Bridget entret verden. Nå er Undset av et annet kaliber enn Fielding, det skal ikke betviles. Men Martha var en moderne kvinne i sin tid. Ja, sukk, det kan kanskje være slik at det er mange som kjenner seg igjen i Marta i dag også.

Jeg likte Marta og jeg likte romanen. Nå har jeg fått mersmak på Undset og skal jakte på et eksemplar av Jenny.

PS!
Utgaven jeg har er fra 2007, utgitt av Aschehoug med støtte fra Det norske språk - og litteraturselskap. Det er fin liten utgave som i tillegg til et forord har en fin stor-liten innledning. Over tjue sider spekket av informasjon om anmeldelse (interessant), hvordan romanen ble til (mer interessant) og rettskriving etter 1907 (øh, litt mindre interessant). Jeg ser at Aschehoug og Det norske språk- pg litteraturselskap har utgitt flere slike bøker så nå skal jeg holde øynene åpne for blant annet Synnøve Solbakken av Bjørnstjerne Bjørnson.

3 kommentarer:

  1. Eg er veldig glad i Undset, men denne har eg ikkje fått lese endå. Må sjå til å få gjort det. Eg veit at Undset er berømma for mellomalderromanane sine, men personleg synest eg samtidsromanane hennar er vel så gode. Eg anbefaler Jenny på det sterkaste. Også vil eg leggje til Ida Elisabeth, som også er ein svært god.

    SvarSlett
  2. Det virker som Jenny og de andre samtidsromanene har kommet litt i bakgrunn, ja. Nå ble jeg enda ivrigere på å lese Jenny. Takk for tipset om vedrørende Ida Elisabeth, googlet den nettop nå og den ser også veldig interessant ut.

    SvarSlett
  3. Takk for tips! Gleder meg til å lese denne. Dagbokform er noe jeg i utgangspunktet er veldig begeistret for (Adrian Mole-savnet gjør seg gjeldende), heldigvis. Jenny er jeg veldig glad i, ikke lenge siden jeg leste den om igjen. Det blir nok flere ganger :)

    Ida Elisabeth har stått på min mentale ønskeliste siden sønnen min hadde en lekevenninne med samme navn da han var liten (les: mindre). Ting tar tid!

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.