fredag 14. oktober 2011

Navnet på den ensomme er frigitt

snø er det eneste som ikke lager spor i snø
og sorg setter ikke spor i sorg

Sandra Lillebø sine dikt gjorde meg nesten målløs da hun leste utvalgte dikt under Bokfestivalen. Å lese diktene selv ble derfor en utfordring, men en fin utfordring.


Fint kan være et ladet ord, men fint kan også være fint. Fint som i at man bare lener seg tilbake og nyter ordene som kommer, litt som perler på en snor. Sånn finn er Lillebø sin diktsamling.

Navnet på den ensomme er frigitt er Lillebø sin debut. En liten lefse med et litt kjedelig omslag, men med mange fine setninger. 

når jeg våkner ligger det sjokoladepapir i senga
sola har stått opp for tidlig igjen
og ennå er det bare mars

Jeg liker setningene bedre enn hele diktene, noen setninger er bare så utrolig fine.... sola har stått opp for tidlig igjen.... Jeg mener, kan man si så mye med så lite og så vakkert. Akkurat som man pakker inn hverdagen i fint papir, gjør det litt bedre enn det egentlig er.

Jeg savner en litt bedre organisering av diktsamlingen, organisering i mangel av et ord. Noen setninger er så fine og de som ikke vekker oppmerksomhet på samme måte trekker hele tiden ned hovedinntrykket.  

En del av diktsamlingen handler om en datter med mor som har blitt kontaktet av britisk etteretningstjeneste hvor de fortalte at de (altså mor og datter) var av adelig herkomst. Kontaktmetoden var telepati. Jeg likte kanskje denne delen best, dette såre forholdet om personer og hva man gjør med/for de man er glad i.

Anbefales!

----
Og boka? Lånt på biblioteket. Dette er (hurra) bok nummer ti i Bokelskerinnens Les en debutantutfordring for 2011. Da er jeg endelig ajout med tanke å lese en debutant per måned i 2011.
----


3 kommentarer:

  1. Jeg blir så imponert av diktlesere, sikkert fordi jeg selv kommer så ynkelig til kort.

    Men fine setninger setter jeg pris på og likte godt det med sjokoladepapiret.
    Tror jeg har ei samling av Øyehaug liggende.
    Montro om ....??

    SvarSlett
  2. Jeg skal lese ukens tredje diktsamling i dag, så denne omtalen var en helt riktig start på dagen min. Nå er jeg in the mood:-)

    (Montro hvorfor sjokoladepapiret falt i smak, Ingalill?)

    SvarSlett
  3. Ikke så mye å bli imponeret av egentlig, få diktsamlinger i løpet av et år...

    Jeg synes det er vanskelig å lese diktsamlinger, jeg tror alltid de er vanskelig og umulig å forstå. Og det er de ofte, men samtidig så har jeg funnet at man kan jo like noe selv om man ikke alltid forstår hva man liker...

    Visste forøvrig ikke at Øyehaug har skrevet en diktsamling, men google sier at det har hun. Debutarte med den ser det ut til. Slaven av blåbæret, den høres litt bra ut. Les den da!

    Ah, Line - tredje diktsamling - gleder meg til å lese omtalene. Jeg skal også prøve å lese flere diktsamlinger i år, alle tips mottas med takk:-)

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.