Hvem lurer hvem?Weynfeldt er en rik kunstelsker og kunstsamler, og som jobber for et auksjonsfirma. Hans liv er stille og rolig. Hans to omgangskretser består av foreldrenes venner, som sakte men sikkert dør fra og en gjeng med yngre mennesker som liker best pengene hans.
En kveld møter han Lorena, som han tar med seg hjem. Hun prøver å ta selvmord, men han snakker henne fra det. Etter det må Adrian Weynfeldt stadig hjelpe Lorena ut av de mest merkverdige hendelser, og det gjør han som en gentleman.
En venn av Weynfeldt må selge sin kunst for å ikke helt miste alt han eier. Det finnes også en kopi av maleriet. Er det originalen eller etterligningen Weynfeldt ender opp med å selge?
Den siste Weynfeldt markedsføres som en thriller, jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i den kategoriseringen. Selv ville jeg ha beskrevet romanen som en stillferdig krim. Det skjer ingenting spektakulert, Weynfeldt er egentlig ganske langt fra å være spektakulær karakter. Lorena derimot, hun er karakteren som driver boken fremover og er langt fra forutsigbar. Hun bærer boka og gjør boka lesbar.
Kjedelig blir det aldri, selv om det ikke skjer noe. Interessen min blir fanget av Lorenas uforutsigbarhet og kunsten. Selv om jeg liker kunst og spesielt bøker om/fra kunstmiljøet har jeg sørgelig lite peiling. Romaner som Den siste Weynfeldt gjør det enklere å lære mer.
Nå er det er noen uker siden jeg leste ferdig boka, men jeg tar meg selv i lure på hva som skjedde med Adrian og Lorena videre. 308 sider i denne sammenhengen virket merkelig kort.
Anbefales!
----
Og boka? Lånt på biblioteket. Den lå der og jeg tok den med på måfå. Heldigvis. Endelig kan jeg også sette merkelappen Sveits på et innlegg. Dette er den første boken jeg leser med en sveitsisk forfatter på altfor lenge. Når jeg tenker meg om er jeg ikke sikker på om jeg kommer på en sveitsisk forfatter i det hele tatt....
----
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.