The One I Love eller So What if I'm Broken

Alexandra skriver en handlelapp til mannen, forlater hjemmet og forsvinner. Igjen står Tom, ektemannen og familien hennes. I en heis, på vei til en konsert, møter Tom Jane og Janes søster Elle. Jane og Alexandra var barndomsvenniner, men mistet kontakten da Jane ble gravid som 17-åring og Alexandra begynte å studere. Nå, 17 år senere bestemmer Jane at hun vil hjelpe Tom for å finne ut hva som har skjedd med Alexandra. I heisen, som også blir stående, er også Leslie. Leslie har mistet den nærmeste familien og er nå selv livredd for å bli rammet av kreft. Hun har sluttet å leve. Lever livet gjør derimot Janes søster Elle, kunstner med kjærlighetssorg og store humørsvigninger.

Jeg ble tatt litt på senga av Anna McPartlin sin roman The One I Love. Mens jeg ventet meg en lettlest og underholdende roman, fikk jeg kreft, selvmord, forsvinning og depresjoner. Og kjærlighet, massevis av kjærlighet, men ikke av den sorten som lever evig og som er så søt at den lager sukkerspinn i himmelen bare man tenker på den, nei, kjærlighet i alle former.

Stilen til irske McPartlin er litt forvirrende til tider. Foruten de fire personene nevnt ovenfor, fem inkludert Alexandra men hun forsvinner fort ut, møter vi et dusin andre. Det er Janes sønn Kurt og hans kjæreste, Irene, Kurt sin far og Janes store kjærlighet. Og ikke minst Jane og Elles mor, den til tider gærne Rose. Blant annet. Det er derfor lite dybde i personene, men jeg føler likevel at jeg blir kjent med "virkelige" personer.

For stilen er til tider film-aktig. Jeg får følelsen av at jeg leser en film som følger et antall personer i ca to år, på godt og på vondt. Personene fortsetter å leve, selv når siste side er lest. Og det er det som gjør boka verd å lese. For i noen øyeblikk (eller timer) legger vi fra oss vår virkelighet og ser ned på personene i et fugleperspektiv, ser at at de gjør gode og dårlige valg. Akkurat slik som resten av oss.

PS! I Irland er boka publisert under tittelen So What if I'm Broken. Personlig synes jeg den tittelen er bedre enn den engelske; The One I Love.

PSPS! Hvis du ble en anelse nysgjerrig kan du lese et utdrag av boka her.

----

Og boka? Kjøpt på Narvesen da jeg falt pladask for coveret. Det minte meg om høsten, som dessverre nå har gått i hi for vinteren.

----