Lydbok: Speaker for the Dead av Orson Scott Card

Bok nummer to i Ender Wiggin- serien åpner med en utfordring for meg. 

Ender (Andrew) har etter strabasene i den første boka Ender's Game vært på en reise. I godt over 2000 år har han reist rundt og snakket for de døde. 2000 år? Og fortsatt ha utseende til en som er i midten av 30-årene? Troverdighetsskalaen min går ikke så lavt en gang. Tidsreisene, som forfatteren på en god måte forklarer i romanen, er forsåvidt begrunnet, men for meg blir det ubegripelig og urealistisk.

2000 års ungdommelighet eller ikke, det krevde litt jobbing å ikke la dette ødelegge høreopplevelsen i begynnelsen. Speaker for the Dead en mye dystrere og mørkere bok enn Ender's Game. Den mer strategiske delen, den organiserte krigen med klart definerte motstander er borte. For hvem er egentlig fienden?

På planeten Lusitania er den tretten år gamle Novinha klar for å ta eksamen slik at hun kan bli planetens biolog. Lusitania er en portugisisk koloni, og ikke av stor betydning når det gjelder innflytelse. Den har derimot en koloni av en ukjent rase; Pequeninos

Novinha jobber etter hvert sammen med far og sønn Pipo og Libo som studerer denne ukjente rasen. En dag blir Pipo drept og Novinha skjønner at svaret ligger i hennes forskningsmateriale. De prøver hun å få slettet og klassifisert, livredd for at  hennes kjære Libo skal få tilgang til , og lide samme skjebne som sin far.

Ender har et midlertidig stopp i Trondheim, hvor han søster Valentine har giftet seg og venter barn. Men Ender er rastløs og han bærer også med seg en baggasje som han må finne en løsning til. Etter å ha mottatt et spørsmål å snakke for den drepte Pipo, sendt av Novinha, bestemmer han seg for å dra til Lusitania. 

På tiden det tar for Ender å komme seg til Lusitania, litt over tjue år - men for Ender bare et par dager, har det skjedd mye i livet til Novinha. Og flere dødsfall. Ender kommer til en planet hvor det ligger mye under overflaten og hvor små beslutninger har fått store konsekvenser.

Selv om Ender er karakteren som går gjennom historien som en rød tråd, er det Novinha sin historie som får frem historien i boka. Hennes beslutninger, basert på en sterk kjærlighet, får ringvirkninger hun selv ikke kan forstå. Eller kanskje ikke ønsker å forstå konsekvensene av. Card sine beskrivelser av Novinha og de rundt henne er gode og jeg liker veldig godt hvordan en del av karakterene skaper en slags motstand i meg som leser (eller hører i dette tilfellet). Ender har vi likt siden bok en, gjennom Ender ble vi vitne til menneskenes komplekse følelsesregister, men også handlingsmønster. Men selv om Ender er en kompleks karakter, stiller vi aldri han til veggs slik som vi gjør med flere av karakterene i Speaker for the Dead.

For forfatteren er ikke like snill med de andre karakterene. Han pusher meg som leser til å finne ut av hvor greit er det egentlig å skylde på omgivelsene når et menneskene ikke oppfører seg. Hva med arv? Hva kan vi mennesker selv velge å gjøre?

Miljø, religion og ikke minst menneskenes tilnærming til "de andre", som i det her tilfellet kan både være ikke-mennesker samt grupper av mennesker som ikke tilhører din egen gruppe, er tema som Card er innom. Jeg synes menneskens hang til å forstå og forklare alt kommer godt frem, spesielt i hvordan menneskene opptrer ovenfor Pequeninos.

Ser man bort fra de menneskelige relasjonene i romanen har den ved nærmere ettertanke relativt lite handling, eller action. Jane, Enders virtuelle (eller maskinelle) assistent, gjør sitt for at det som skjer  er finurlig og intelligent. Opprør er ikke nødvendigvis synonymt med slåsskamper og bevæpnet politi. Jane blir utover romanen en karakter man blir glad i, noe som forsåvidt er interessant for meg personlig. Jeg kan med andre ord godta at maskiner som (nesten) oppfører seg som mennesker og tenke på de som karakterer, men har problemer med at reising med stjerneskip foregår over flere tidsplan....

Forfatteren sin hang til å kanskje forklare litt mye av det som skjer gjør romanen tidvis omstendig. Ender's Game var en mye enklere roman og en roman som engasjerte bedre. Speaker for the Dead er skrevet for et annet publikum. Orson Scott Card har skrevet fire bøker fra Ender sitt univers. Selv om Speaker for the Dead var en god roman føler jeg meg litt mettet på dette universet nå, men jeg utelukker ikke at jeg en gang i fremtiden prøver meg på de to siste bøkene også.

----
Og (lyd)boka? Den har min kjære samboer kjøpt. 
----