Fedrenes løgner av Tom Egeland

"En sannhet kan romme en løgn", sa Mahuru, "slik sannheten kan være en del av løgnen".

Ønsker vi egentlig å vite alt om våre foreldre, besteforeldre og de som var før? 

Oslo 1970: Victor Scott er freelance journalist, mest fordi navnet er kult, mindre fordi han trenger pengene. Noe motvillig går Victor med å skrive historien om faren, farfaren og oldefaren - alle kjente skikkelser. Oldefaren bodde 20 år på en øde øy (litt sånn som Tom Hanks i Cast Away), farfaren var forfatteren som skrev en trilogi og fikk Nobelprisen og faren forsvant på en ekspedisjon i Vestisen. Eller? Er det noe som i det hele tatt stemmer?

Årest roman av Tom Egeland er ingen spenningsroman. Ingen krim, likevel klarer jeg ikke å legge den fra meg, fort leser jeg for å finne ut av hva som skjer. Det er spennende, uten at det er det som er intensjonen. 

Fedrenes løgner er en familiekrønike, en historie (eller mange hvis man skal være helt korrekt) om en familie som har pakket skjelettene godt inn i skapet. Og det er en god historie som blir fortalt, selv om det er litt forvirrende innimellom, med fire generasjoner og like mange far-sønn forhold med mer som skal utdypes. Hvilken sønn forteller historien nå?

God bok!
----
Og boka? Biblioteket - 7 dagers lån! Genialt for raske lesere. Tidligere i høst prøvde jeg å reservere boken - og fikk beskjed om at den blir tilgjengelig om 400-og-noen dager....