Av og til er det fint å hente frem favoritter fra bokhylla. Selv om hylla bugner av uleste bøker (de forsvinner jo strengt tatt ikke uansett), så er det av og til tid for å ta frem favoritter. To av mine favoritter som ikke har blitt lest på noen år er The Angels of Russia og Music at the Garden House. Romanene er skrevet av Patricia le Roy og tar utgangspunkt i tiden da kommunismen stod for fall.
The Angels of Russia var den første boka jeg leste av le Roy og er også favoritten, utgaven min begynner nå å bli ganske så slitt.
My cousin Stephanie arrived in Leningrad in February 1986. It was her first trip to the Soviet Union. Russia had possessed her since she was a child, not the grey utilitarian empire of Lening and Stalin, but a romantic fairytale Russia of izbas and palaces, haunted aristocrats and mad gamblers, golden domes and white nights. For nearly all her life, Russia had been the meeting point of her mind and emotions, as she waited steadfastly to make her journey in the flesh. But during that brief six-month stay in the USSR, the poetic sould of Russia eluded her: what she encountered instead was Lenin's Ghost.
I Leningrad møter Stephanie Sergei, dissidenten som tar henne med ut i den virkelig verden. Men Sergei har mørke hemmeligheter - og et behov for å komme seg ut av landet. De satser på et proforma ekteskap. Hjemme i Paris mottas nyhetene om Stephanie sitt ekteskap med uro av hennes tante Marina. Marina stakk selv av fra kommunistregimet for mange år siden, og bidro til at farens karriere gikk under. Er Sergei så uskyldig som han vil ha det til og hva føler egentilg Stephanie for dissidenten?
Music at the Garden House starter i 1990. Berlinmuren har falt. I England sitter Kathrine og skriver bøker om tyske forfattere. En dag dukker Axel opp. Axel er et bekjentskap som går ti år tilbake da Kathrine bodde i Moskva sammen med sin mann Stephen. Da Stephen var opptatt med å rapportere nyheter hjem til England ble Kathrine oppvartet av mannen sin assistent, KGB-agenten Axel. Nå står han på trappa hennes og trenger hjelp.
Le Roy sine bøker er en kombinasjon av politiske thrillere og romantiske drama. I Music at the Garden House veksler Kathrine og Axel med å fortelle. Historien er relativt enkel, paret foretar en road trip hvor Kathrine etterhvert skjønner at Axel ikke har fortalt henne alt. Turen blir spennende, som leser har jeg problemer med å skjønne hvordan de skal komme seg ut av problemet.
The Angels of Russia er hakket hvassere. Det veksles mellom hvem som er forteller (selv om Stephanie sitt søskenbarn er den røde tråden), mellom jeg og 3. person, sammen med kommentarer om politiske og historiske hendelser, og historien blir langt fra fortalt kronologisk. Uvant oppbygging av en thriller vil jeg si. Det krever litt av leseren, men det fungerer. Ja, det fungerer veldig bra. Hver gang jeg leser denne romanen lærer jeg noe nytt og avdekker noe nytt. Det er mange historier som fortelles, men det er også spennende.
Både Stephanie og Kathrine er på grensen til naïve til å være troverdige. Samtidig husker jeg jo at mange jeg møtte da jeg bodde i Moskva for en del år siden (men ikke så mange at vi snakker om kommunisttiden), kom for å se et Moskva/Russland før 1917. Akkurat slik som Stephanie. Selv var jeg så kunnskapsløs da jeg kom at jeg forventet ikke noe mer enn grå bygninger, pelsluer og køer. Jeg fant Pusjkin, Tsjaikovskij og Turgjenev, i motsetning til Stephanie som kanskje aldri følte seg så langt unna Pusjkin som da hun satt på lesesalen i Leningrad.
Etter å ha lest disse romanene på ny fant jeg ut at de er en del av løslig trilogi som heter Lenin's Ghost. Den siste boka heter Tamerlane's Grave og kommer nok til å bli lest snart. I tillegg fant jeg en annen bok av Patricia le Roy The Judas Tree på hjemmesiden hennes som pdf, så nå er den lastet ned på Kindlen og venter der på å bli lest.
Og boka? Eller bøkene. Kjøpt selv begge to.
----
Dette var ein ny forfattar for meg. Dei høyrest spennande ut.
SvarSlettHeller ikke jeg har hørt om henne før. Bør vel gjerne sjekkes ut... :)
SvarSlettNytt for meg også.
SvarSlettNick Hornby sier, i boka jeg leser nå, at litteraturen er den eneste plassen hvor man daglig frustreres over nye/gamle blinkskudd man ikke har og ikke får lest,
- andre kunstarter er overkommelige :-)
Det tar jo aldri slutt.
Sjekk gjerne hjemmesiden til forfatteren:
SvarSletthttp://www.patricialeroy.com/index.htm
Der har hun utdrag fra bøkene og en liggende til å laste ned, slik at man får sett om man liker stilen hennes.
Hornby har sagt mye bra, blant annet...
I don't want anyone writing in to point out that I spend too much money on books, many of which I will never read, I know that already. I certainly intend to read all of them, more or less. My intentions are good. Anyway, it's my money. And I'll bet you do it too.
Og det gjør jeg jo...
mmmm, midt i pollysyllabic spree og tror jeg begynner å utvikle et hornbycrush.
SvarSlett