Unge pikers valg

Sophie Scholl og Traudl Junge. Født i 1921 og 1920. Scholl ble i 1943 henrettet for å jobbe mot nasjonalsosialismen. Samme år startet Traudl sin jobb som sekretær for Hitler.

Det er Traudl Junge selv som tar denne sammenligningen i boken Til siste slutt, med undertittelen Jeg var Hitlers sekretær. I mange år brukte både Traudl, men også de rundt henne, alderen som en unnskyldning for hennes valg. På slutten av livet innser Traudl at det ikke holder lenger.

I dag sørger jeg dobbelt: over skjebnen til de millioner av menneske som ble myrdet nasjonalsosialistene. Og over jenta Traudl Humps som manglet selvsikkerheten og klarsynet til å si nei i det rette øyeblikket.

Til siste slutt består av tre deler. Boken er skrevet i samarbeid med Melissa Müller. Den første delen består av en biografisk gjennomgang av Traudl Humps sitt liv før hun havner som sekretære i staben til Hitler. Videre følger Traudl sine memoarer, som hun skrev ned allerede i 1947, men som ikke ble publisert før i 2002. Den siste delen er skrevet av Melissa og handler om tiden og tankene etter at Traudl forlot Hitlers bunker i 1945.

Memoarene er enkle, de beskriver hvordan Traudl begynner hos Hitler og hvordan hverdagslivet er i staben. Mest intens er de siste dagene i bunkeren i Berlin, men vi er også med på teselskaper og bursdagsselskaper. Traudl gifter seg også i den tiden hun er hos Hitler, derav navneskiftet fra Humps til Traudl.

Da Traudl skrev sine memoarer i 1947 gjør hun ingen forsøk på å forklare. I beste fall observerer hun, forteller med den samme naivitetet hun nok hadde da hun  havnet i Hitlers tjeneste. Det gir leseren selv en mulighet til å tenke. Jeg liker det, selv om jeg naturligvis ikke alltid liker det jeg leser.

Traudl Junge døde i 2002. Filmen Der Untergang er basert på hennes biografi.