Frisk stemme fra Iran

Gjennom bøker får man besøke samfunn man aldri har muligheten for å gjøre i virkelighetens verden. I par dager nå har jeg fulgt Ashraf fra Iran og hennes liv i romanen Djeveljente.

Ashraf får tilnavnet Djeveljente av sin farmor, en kontrollerende kvinne som har utpekt den livlige jenten til omtrent å være synden selv. Farmoren og et kobbel av tanter flytter inn til faren som er enkelmann for å ta vare på familien og for å sikre at faren gifter seg på nytt med en ung jente.

Faren, som er snill men godtroende, ser ikke hva hans mor og tantene egentlig gjør med Ashraf. Så den dagen farmoren foreslår et ekteskap for Ashraf så går faren med på det. Og mannen Ashraf må gifte seg med, jo, han er eldre mann, gift for tredje gang og er på det vi godt norsk ville kalt en horebukk.

Ashraf gir ikke opp. Med utrettelig livsvilje og tross de begrensningene samfunnet setter for en kvinne så finner hun løsninger. Ashraf er født i 1945 og siden vi følger henne til 1980-årene. Iran endrer seg på denne tiden, virkelig endrer seg, men samtidig er Iran bare et bakteppe. Det er Ashraf, jenta inne i chadoren vi blir kjent. Hennes lengsler, kjærlighet (og forbudt kjærlighet blir bare en klisje, her den faktisk er forbudt i ordets rette forstand), håp og livsmot.

Språket er rett fram, ærlig og frodig. De korte kapitlene er innimellom krydret med dikt. Av og til merker man litt at forfatteren ønsker å forklare oss norske lesere om samfunnet hun vokste opp. Det kan man leve med. Hun er hverken fordømmende mot oss eller mot sine egne. Hun forklarer ikke, hun forteller. En drivende god forteller er hun!

Forfatteren Mina Bai er selv født og oppvokst i Iran. Hun kom til Oslo i 1992 og debuterte nå i år på forlaget Oktober med Djeveljente. Jeg håper vi får høre mer fra Bai i årene som kommer!

Takk til Jorid som gjorde meg oppmerksom på denne flotte boken!