Kate er gift og har fire barn - hun har en veltilpasset familie som omgivelsene kaller det. Hennes mann er lege, mens hun har vært hjemme med barna fra hun ble gift. Noen sporadiske jobber har det vært, blant annet hvor hennes språkkunnskaper i portugisisk og andre språk har vært til nytte.
Nå er barna store, bortreist for sommeren, det samme er mannen. Kate får tilbud om å jobbe for FN, noe som direkte fører henne til Istanbul og videre til Spania. På reisen får hun tid til å tenke - hvor står hun i dag, hvem er hun?
Sommeren før mørket var en viktig bok da den kom ut på 70-tallet. Den var faktisk også den første boken av Lessing som ble oversatt til norsk.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Sommeren før mørket... Det er ikke tvil om at det er en god bok, men jeg blir aldri helt fortrolig med Lessing sin måte å skrive på. Mens Det synger i gresset hadde fantastiske beskrivelser som fikk romanen, handlingen OG leseren til å dirre, så har Sommeren før mørket en mer "kommenterende" stil. Kate tenker, analyserer og vi får attpåtil vite hva alle andre tenker om personene som dukker opp. Det blir rett og slett litt mye tenking for meg.
Omslaget til denne romanen, og de andre romanene av Lessing som er nyutgitt på Gyldendal, har fantastiske omslag. Men jeg stusser litt på noe av teksten på baksiden. Etter en kort oppsummering av Lessing sitt forfatterskap så kommer setningen "Lessing skrev også noveller, dikt og artikler - og hun ble lest og diskutert over hele verden". Lessing sitt navn dukker stadig opp i dag også, blant annet på bokblogger hvor hun blir diskutert, så hvorfor denne bruken av ble?
Jeg leste den i fjor sommer. Etter å ha lest Det synger i gresset. Det er riktig at den har en mer kommenterende stil, det gjør den litt vanskeligere å like enn debutboka. Men jeg synes at Lessing her setter fingeren på mye som det er vanskelig å uttrykke. Særlig på den tiden boka ble skrevet må det jo ha vært sterk lesning.
SvarSlettJa, jeg tror også den kan ha vært sterk lesning på den tiden den kom ut. Og den er jo ikke dårlig.
SvarSlettOg jeg vil fortsatt lese mer av Lessing:-)
Det er ikke til å komme fra at denne boken rett og slett er kjedelig. Den er kommenterende, det er riktig, men den virker også nærmest konstruert. Det er som om Lessing har tenkt "hvordan snekre sammen en historie som kan analyseres på en bestemt måte", i stedet for å si "la oss skape mennesker det er mulig å engasjere seg i". Hopp over denne og les heller noe annet, for eksempel Lessings selvbiografiske bøker!
SvarSlett