Jeg sitter på trikken. Det er fire holdeplasser igjen til jobben, tre, to og en, vips, der var jeg fremme. Jeg ser ut og håper jeg ikke møter kjente. Går med sakte, men bestemte skritt inn i bygningen mens jeg ser ned på telefonen. Sniker meg inn meg inn til heisen, usett. Ikke før jeg må tar jeg av meg øretelefonene og stopper lydboka.
Sanctus - revelation or devastation? er god underholdning, spesielt når man likevel må fra A til B. På engelsk kaller de sjangeren for apocalyptic conspiracy thriller, på norsk kommer romanen under kategorien spenning. Jeg har hørt den engelske lydboka, men Tiden Norsk Forlag ga i år ut en norsk oversettelse i papirformat Sanctus - frelse eller fortapelse?
Selve tittelen, eller mer presist, undertittelen er merkelig. Jeg mener, jeg skjønner hvor de vil, men den tittel en samt spørsmålstegnet får det boka til å virke som det er en populærvitenskaplig bok om religion. Når jeg tenker meg om er kanskje ikke religion populærvitenskap, men grunnen til at jeg har brukt et helt avsitt om å mare med tittelen er at den rett og slett ikke passer. De skulle ha stoppet etter Sanctus. Irriterende...
I selve boka er det derimot lite som er irriterende. Spenningen flyter lett, forfatteren skriver kort og konsist. Vi møter en rekke personer og forfatteren holder seg for god til å introdusere altfor klisjefylte karakterer som sjangeren ofte er preget av. På noen av karakterene synes jeg faktisk han har klart å legge til det lille ekstra, det som får karakterene til å virke som personer.
Sør i Tyrkia er det et gedigent fjellkloster, ugjennomtrengelig og mytisk, de er en egen stat. Ingen slipper og ingen slipper ut. Det har eksistert i mange år og de munkene som holder til der er voktere av en hemmelighet. Bare 12 av munkene kjenner klosterets innerste hemmelighet. En dag tar en av disse tolv munkene selvmord, han hopper utfra klosteret og lander utenfor selve klosteret.
Liv er en ung, frustrert journalist i New York. En dag blir hun oppringt av Arkadian, en tyrkisk etterforsker. Han er satt på saken med den døde munken. Munken hadde Liv sitt telefonnummer på seg da han hoppet i døden.
For Kathrynn Mann og hennes far er den unge munkens selvmord et tegn på at noe skjer. Noe de har ventet på. De sitter på informasjon som kan ha enorme konsekvenser. Samtidig begynner en del av de munkene øverst i hierarkiet i klosteret å bli nervøs. De må for enhver pris stoppe det som skjer.
Spennende!
Sanctus er første bok i en trilogi av debutanten og briten Simon Toyne.
For Kathrynn Mann og hennes far er den unge munkens selvmord et tegn på at noe skjer. Noe de har ventet på. De sitter på informasjon som kan ha enorme konsekvenser. Samtidig begynner en del av de munkene øverst i hierarkiet i klosteret å bli nervøs. De må for enhver pris stoppe det som skjer.
Spennende!
Sanctus er første bok i en trilogi av debutanten og briten Simon Toyne.
----
Og (lyd)boka? Kjøpt selv på audible.co.uk. Når sant skal sies må jeg også ta med at dette var den første lydboka jeg hørte etter Moby Dick. Alt ville egentlig har vært spennende .
----
Dette her hørtes veldig spennende ut! Litt DaVinci koden og litt Bjørn Beltø :-) Sånt liker jeg.
SvarSlettMen du har helt rett med den undertittelen, høres ut som en kvasivitenskaplig fagbok. He he.
Jeg tror så gjerne at alt ville virket spennende etter Moby Dick! Men dette hørtes likevel spennende ut for sin egen del. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Kloster, munker og hemmeligheter er stoffet som great fiction er laget av.
SvarSlettDet er definitivt litt Langdon/Beltø ja, men jeg liker Beltø best, selv om ting kan ta litt overhånd der i gården.
SvarSlettJeg glemte å skrive at historien fallt litt sammen på slutten, uten at det gjorde så mye for underholdningsverdien (jeg måtte undertrykke noen små knis på bussen for det ble litt for mye av det gode) og nå er jeg veldig spent på hvordan forfatteren har tenkt å fortsette denne historien.
Jeg har hatt et leseeksemplar av denne boken stående i bokhyllen ganske lenge. Nå fikk jeg veldig lyst til å begynne på den =)
SvarSlettLabben: Ingalill sa i en kommentar en gang at man ofte er snillere med lydbøker, og det tror jeg er sant for min del. Ofte hører man på lydbøker når man gjør ett eller annet og da krever man ikke stort av underholdning. Uansett- god underholdning var det:-)
SvarSlettLydbok er genialt når man pendler/reiser til og fra jobb - da kan du virkelig "lese" fra dør til dør, i motsetning til kun på toget/trikken...
SvarSlettKasiopeiia: Jeg klarer ikke å lese på buss, så lydbok har blitt et must. Trikken kan jeg lese på, men den turen er så kort.
SvarSlettI dag hadde jeg derimot glemt øredingsene mine så da måtte jeg prøve å smuglese i boka mi når busset stoppet, men jeg måtte stoppe når jeg ble litt uvel.