I de siste ukene har leselysten ikke vært helt tilstede. Grunnen har nok vært litt valg av lektyre. En lydbok som ikke fungerte og en novellesamling jeg bare stampet i. Ingen av formatene var særlig lange, men når man ikke bruker alle minuttene man kan til å lese eller høre litt til, vet man at bøkene ikke fenger.
Whose Body? var Dorothy L. Sayers første roman om privatdetektiven Lord Peter Wimsey. Jeg har lenge hatt en tanke om å lese alle bøkene om Wimsey i kronologisk rekkefølge. Jeg bestemte meg for å prøve meg på lydboken. Sayers skrev krim i Agatha Christie- stil, selv har jeg bare lest Gaudy Nights som jeg likte godt. I Whose Body? blir Wimsey involvert da en død og naken mann blir funnet i et fremmed hus, samtidig som en annen mann forsvinner.
Lydboken blir helt feil, av og til forstår jeg knapt av oppleseren sier fordi hun gjør til stemmen sin så mye. Jeg måtte ta senke hastigheten til 0,75, men fortsatt var mye uklart. Kjedelig, fordi historien i seg selv var ganske fiffig og jeg likte godt hvordan Lord Peter Wimsey bruker kjennskapen til en gentlemans sin hverdag for å løse saken.
Valentin Rasputin sin roman Aldri glemme engasjerte meg. Jeg forventet meg at novellesamlingen Brannen og andre fortellinger skulle gjøre det samme. Dessverre gjør den ikke det. Rasputin skriver godt om livet i Sovjet. Jeg blir oppmerksom på hvordan jeg som har bodd i Moskva ser på Russland er lik Moskva. Eller omvendt.
Novellesamlingen består av seks noveller, hvorav den lengste er Brannen. Det var en underlig leseopplevelse, som sagt ble jeg aldri helt med, jeg leste bare masse ord for å bli ferdig.
Hvorfor legger du da ikke fra deg bøker som ikke gir deg noe har du kanskje lyst til å spørre meg. Jeg vet ikke, jeg liker ikke å legge fra meg halvleste bøker. Har jeg først kommet meg gjennom de første 20 sidene er det sjeldent jeg avbryter en bok. Jeg liker å tro at jeg gir bøkene jeg leser en ekstra sjanse, kanskje kommer det til å skje noe. Men egentlig tror jeg at det bare at det er min egen stahet som får fritt spillerom.
Kanskje skal jeg i 2012 lære meg å legge vekk bøker som ikke fenger?
----
Og bøkene? Lydboka er kjøpt selv på audible.co.uk og novellesamlingen fikk jeg i bursdagsgave.
----
Jeg har et spørsmål som er litt på siden av innleggstemaet:
SvarSlettTok du turen til St Petersburg mens du bodde i Moskva? Jeg skal muligens en tur dertil i januar, og tar gjerne i mot tips til hva jeg bør få med meg =)
Jeg begynte forresten på Whose Body? i Kindle-versjon, men jeg kom ikke så langt. Nå husker jeg ikke hvorfor. Jeg prøver nok igjen på et annet tidspunkt, men kan jeg liksågodt hoppe til senere bøker i stedet for å på død og liv skulle lese de i rekkefølge?
Ja, det gjorde jeg. Jeg var i St.Peterburg, men bare en gang og det var en helgetur. Så jeg kjenner ikke byen noe særlig. Det jeg husker alle best var at vi besøkte Peter den store sitt slott et lite stykke utenfor byen, Petrodvarets eller Peterhoff eller hva de nå kaller det. Et lite mini Versailles. Om du er der mer enn par dager så anbefaler jeg å dra ut dit. Men ellers har jeg lite tips om St. Petersburg altså.
SvarSlettJeg tror ikke det er så viktig å lese de kronologisk, jeg bare fikk det for meg. Jeg tror jeg kommer til å lese Sayers videre, ikke høre henne på lydbok. Mysteriene er gode og jeg tror ikke rekkefølgen er så viktig som de kanskje mer er i dag (hvor hovedpersonen/heltene har et mye mer dominerende privatliv).
Håper leselysten kommer snart tilbake. Har sånne perioder jeg også.
SvarSlett